| dc.description.abstract | Bakgrunn: Den økende implementeringen av skjermer i skolen er drevet frem av både teknologisk utvikling og endrede pedagogiske behov. Dette har bidratt til å skape nye dynamikker i klasserommet, og utfordret tradisjonelle pedagogiske metoder. Utviklingen understøttes og tydeliggjøres av regjeringens stadige digitaliseringsstrategi og har ført til betydelige endringer i både elevers og læreres hverdag.Oppgaven ønsker å utforske og bidra til den pågående debatten i media om skjermbruk i skolen. Ved å undersøke de dominerende perspektivene, teknologiforståelsene og argumentene i det offentlige ordskiftet, tar oppgaven sikte mot å forstå både de positive og negative aspektene ved denne utviklingen. Målet er å bidra til en dypere forståelse av de komplekse spørsmålene knyttet til digitaliseringen i utdanningen og innvirkningen på dagens og fremtidens læringsmiljøer.
Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Dokumentanalyse er valgt som metode for å skape en dypere forståelse av hvordan skjerm i skolen diskuteres i det offentlige ordskiftet. For å systematisere og effektivisere datainnsamlingen, har forskningsverktøyet Retriever vært brukt i denne prosessen.
Resultat: Det offentlige ordskiftet er preget av tvetydighet. Den ene siden anerkjenner skjermens potensial for å forbedre undervisningen og forberede elever for en digital fremtid. På den andre siden er det bekymring for distraksjoner og negative konsekvenser av overdreven bruk. Foreldre tar størst plass i debatten og uttrykker oftest et pessimistisk syn på teknologien. Lærere står sentralt i implementeringen av skjermteknologi, og balanserer mellom å se teknologiens fordeler og utfordringer. Elevene ser på teknologi som en naturlig del av læringsmiljøet. Forskere og utdanningseksperter understreker behovet for lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse, og mener riktig implementering av teknologi kan bidra til å forbedre undervisningen. | en_US |
