| dc.description.abstract | Mitt engasjement som lærer gjelder hele eleven og hens erfaringsverden og mitt mandat er å finne elevens potensiale og fremme elevens utvikling. For meg blir den naturlige konsekvensen å dyrke frem en leseglede i et fellesskap, og i denne oppgaven søker jeg svar på hvordan jeg kan legge til rette for økt utbytte av skjønnlitteraturen. For å undersøke dette har jeg valgt å bruke høytlesning i kombinasjon med ulike måter å få frem elevenes stemmer på, uttrykt i problemstillingen: Hvordan kan didaktisk arbeid med skjønnlitteratur bidra til å styrke elevenes litterære kompetanse slik dette kommer til uttrykk i et aksjonslæringsprosjekt? Det teoretiske fundamentet for denne intervensjonen bygger i det vesentligste på bidrag fra Blau (2003) om litterær kompetanse og forståelsen av leserens orientering bygger på Langers (2017) studier av litterære forestillingsverdener. Et viktig element i den litterære kompetansen er evnen til å forestille seg og leve seg inn i en tekst, derfor vil jeg rette oppmerksomheten mot teorier som forklarer mentaliseringsprosesser. Da dette er prosesser som foregår i en persons indre, har intervensjonen metodiske avveininger for å bringe på det rene om en slik prosess kan sies å ha funnet sted i noen grad – eller ikke. For å undersøke problemstillingen har jeg gjennomført aksjonslæring på mellomtrinnet og denne forskningsmetoden gir et innblikk i hvordan revisjonsarbeid kan foregå over tid. Mine egne elever har vært mine respondenter over to semestre, de har deltatt i intervjuer, lyttesituasjoner, loggskriving og litterære samtaler. Jeg har brukt to ulike bøker; Vi skulle vært løver av Line Baugstø (2018) og Mirakel av J.R.Palacio (2013). Mellom høytlesning og arbeid med disse to bøkene, har jeg foretatt en revidering for å kunne oppfylle intensjonen med aksjonslæring. Det medfører at oppgaven har to forskningskomponenter som bygger på hverandre. De viktigste funnene er at arbeid med litterær kompetanse er et langsiktig arbeid og at det vil variere fra tekst til tekst og fra elev til elev hvor dypt involvert den enkelte blir. Det er ikke overraskende, men bekreftende, at elevene responderer positivt på å bli lest for og at de gjenkjenner og verdsetter engasjement. Elevene verbaliserer i ulik grad sine opplevelser og litterære samtaler gir mulighet til å prøve ut synspunkter og egen tekstforståelse i møte med andres opplevelser. I forlengelsen av dette vil jeg argumentere for at et systematisk arbeid med litterær kompetanse kan vise at elever kan strekke seg faglig, at elever kan oppøves til å tåle utfordringer og kompleksitet på flere plan, og at de selv kan bli bevisste på egen læringsprosess.
My engagement as a teacher consists of the students and their world of experience and my mandate is to find the students potential and promote the students development. To me the natural consequence is to cultivate the joy of reading in a community, and in this thesis I am seeking answers to how I can facilitate for an increased yield of fiction. To examine this I have chosen to use the tool of read-aloud in combination with different ways to bring out the individual students inner voice, to express the research question: How can the didactic work with fiction contribute to strengthen the students literary competence using action learning? The theoretical foundation for this intervension build upon the contribution from Blau (2003) about literary competence, and the understanding of the readers orientation build upon Langers (2017) studies of the envisioning literature. A key element in the literary competence is the ability to imagine and immerse themselves into a text, and therefore I would direct attention toward theories that explains the processes of mentalization. As this is processes happening in a persons mind, the interventions methodic trade-offs is questionable in the accuracy of these processes happening or not. I have conducted action learning in 5th to 6th grade and this research method gives insight to how audit work can happen over years. My own students has been my respondents over two semesters where they have participated in interviews, listening situations, log writing and literary conversations. I have used two different books; Vi skulle vært løver by Line Baugstø (2018) and Mirakel (Wonder) by J.R.Palacio (2013). Between reading out loud and working with these two books I have carried out an audit to be able to fulfil the intention of action learning. This means that the thesis has two research components building on each other. The most important find is that work with literary competence is a long term work and that it will vary from text to text and student to student how deeply involved the individual becomes. It is not surprising but confirming that the students responds positively to be read for and that they recognise and appreciate the engagement. The students verbalizes to varying degrees their experiences and the literary conversations gives the opportunity to test out different viewpoints and their own text comprehension in the face of other people´s experiences. In extension to this I would argue that the systematic work with literary competence can show that students can improve themselves academically, that students can be trained to withstand challenges and complexity on different levels, and that they can become aware of their own learning process. | en_US |
