| dc.description.abstract | Hensikt: Hensikt med studien er å se hvordan keisersnittfrekvensen har vært i en femårsperiode etter en intervensjonsstudie som viste en markant reduksjon. Videre vil frekvensen av operative vaginale forløsninger også presenteres.
Metode: Studien er en kohortstudie med data fra to ulike kilder fra to ulike tidsperioder. LaPS-kohorten inkluderer datamaterialet fra en gjennomført klusterrandomisert intervensjonsstudie med hensikt å redusere keisersnittfrekvensen, og inkluderte 7277 fødende i Robson gruppe 1. Fødeenhetene ble randomisert i to grupper, fødeenhetene som benyttet WHO-partogrammet og fødeenhetene som benyttet Zhangs retningslinje. MFR-kohorten inkluderer data fra Medisinsk fødselsregister for 30 485 fødende i Robson gruppe 1 ved de samme 14 fødeenhetene, fordelt på de samme gruppene som i LaPS-kohorten. Det er utført deskriptive analyser for å beregne keisersnittfrekvens, og beregning av odds ratio for å undersøke sannsynligheten for keisersnitt i MFR-kohorten sammenlignet med LaPS-kohorten.
Resultat: Keisersnittfrekvens i MFR-kohorten (8,2% i WHO-gruppen og 8,5% i Zhang-gruppen) var vesentlig høyere enn keisersnittfrekvensen i LaPS-kohorten (henholdsvis 5,9% og 6,8%). Keisersnittfrekvensen var høyere i alle fem år etter avslutning av intervensjonsstudien med unntak av 2021 blant syv av fødeenhetene som deltok i studien.
Konklusjon: Sannsynligheten for keisersnitt i MFR-kohorten var høyere sammenlignet med LaPS-kohorten. Resultatene kan tyde på at effekten av fokus på vurdering av fødselsprogresjon er betydelig under gjennomføring av en intervensjonsstudie, og kan påvirke keisersnittfrekvensen. | en_US |
