| dc.description.abstract | Hensikt: Å kartlegge hvilke metoder for fosterovervåkning som gjør seg gjeldende i praksis for fødende tilhørende Robson gruppe 1 i Norge, samt undersøke om det forekommer forskjeller i praksis for fosterovervåkning ved kvinneklinikker og fødeavdelinger
Problemstilling: Hvordan er praksis for fosterovervåkning hos Robson gruppe 1 kvinner?
Metode: En retrospektiv kohortstudie basert på primærdata fra LaPS, en kluster-randomisert kontrollert studie. Utvalget består av 7277 Robson gruppe 1 kvinner, fordelt med hensyn til fødeenhetsnivå. Det er gjennomført univariate analyser for å beskrive utførte fosterovervåkningsmetoder, samt bivariate analyser for å undersøke eventuelle forskjeller i praksis ved kvinneklinikker og fødeavdelinger.
Resultat: I utvalget fikk 99.8 % utført fosterovervåkning, hvorav 75.3 % fikk utført innkomst-CTG, 67 % intermitterende auskultasjon og 73.2 % kontinuerlig overvåkning i form av CTG og/eller STAN. Kvinnene på fødeavdelingene hadde større sannsynlighet for innkomst-CTG, med en ujustert OR 2.11 (95% KI 1.77-2.5), samt kontinuerlig overvåking, med en ujustert OR 1.38 (95% KI 1.18-1.60), sammenlignet med kvinnene på kvinneklinikkene. Videre var det redusert sannsynlighet for intermitterende auskultasjon for kvinnene på fødeavdelingene, med en ujustert OR 0.77 (95% KI 0.68-0.88).
Konklusjon: Majoriteten av utvalget fikk utført innkomst-CTG, kontinuerlig overvåkning og intermitterende auskultasjon. Det ble observert forskjeller i praksis på fødeenhetsnivå, henholdsvis høyere sannsynlighet for innkomst-CTG og kontinuerlig overvåkning for kvinnene på fødeavdelingene, sammenlignet med kvinnene på kvinneklinikkene. | en_US |
