Farlige ord: De hemmelige tjenestenes forståelse av desinformasjon som en samfunnstrussel
Peer reviewed, Journal article
Published version
Date
2023Metadata
Show full item recordCollections
Abstract
I denne artikkelen ser jeg nærmere på hva som ligger til grunn for sikkerhetsmyndighetenes forståelse av desinfor-
masjon som en samfunnstrussel, og hvordan de jobber mot spredning i Norge. Artikkelen er basert på kvalitative
intervjuer med tolv aktører fra Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet,
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Forsvaret. Resultatene viser at 1) informantene anser desinfor-
masjon for å være en trussel mot Norge og borgernes mulighet til å være informert; 2) Deres arbeidsmetoder og
handlingsrom begrenses av lovverket og mandatet de røkter, og informantene har begrenset oversikt over sprednin-
gen av desinformasjon; 3) De kjenner på dilemmaene ved tettere overvåking av informasjonssfæren – det kan bidra
til å undergrave det demokratiet de ønsker å beskytte. Analysen bygger videre på teorier om offentlig tilknytning og
informert borgerskap, og diskusjonen er samlet rundt to demokratiutfordrende dilemmaer: desinformasjon vs.
informerte borgere og overvåking vs. ytringsfrihet. Konklusjonen vektlegger hvordan sikkerhetsinformantenes man-
gel på informasjon i seg selv kan være et demokratiutfordrende dilemma.