| dc.description.abstract | I sammenheng med det økende fokuset på opplevelser og inkludering i museumsfeltet utforsker jeg i denne oppgaven hvordan museer med historiske samlinger kan stille ut disse på aktuelle, samtidsrelevante måter. Ettersom det i 2022 var et nasjonalt, skeivt kulturår i Norge var det mange museer som gjennomførte utstillinger som på ulike vis tok for seg skeive perspektiver på kunsten. Et av disse museene var Kode i Bergen som gjennomførte utstillingen Det skeive blikket. I utstillingen tok Kode et «skeivt blikk» på samlingen i et forsøk på å se på kunsten på helt nye måter. Ettersom denne skeive tilnærmingen til kunst foreløpig er relativt lite utforsket i Norge fremsto det som relevant å gjennomføre en undersøkelse av hva disse skeive perspektivene bidrar med i møte med kunsten.
Med utgangspunkt i de historiske maleriene stilt ut i denne utstillingen gjennomfører jeg en kritisk undersøkelse, inspirert av Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse. Dette for å få en forståelse for hvilket meningsinnhold den skeive tematikken tilfører verkene, samt hvilket potensiale kurateringen og formidlingens funksjon har for å skape skeive kontekster til museets samling. Denne undersøkelsesmetoden åpner også opp for å ta et kritisk blikk på Kode som institusjon og hvordan deres praksis kommer til syne i utstillingen.
Oppgaven konkluderer med at potensialet i kurateringens og formidlingens funksjon er stor, og at det er flere av mulighetene som ligger i disse funksjonene som ikke kommer til uttrykk i Det skeive blikket. Den største utfordringen som kommer til syne i i undersøkelsen er at det å stille ut historiske malerier i skeive kontekster stiller høye krav til formidlingens funksjon. Ettersom denne kunstformen har lange, historiske linjer kreves det mye kontekstualiserende formidlingsinnhold for at sørge for at de skeive kontekstene når ut til publikum. Det kommer også til syne i undersøkelsen at det denne utfordringen gjør det lett for museumsinstitusjonen å falle tilbake på de tradisjonelle tendensene for kunstformidling fremfor å utforske tendensbrytende tilnærminger til formidlingsinnholdet.
Avslutningsvis peker oppgaven også på viktigheten av at museene er åpne for arbeide på nye måter, og at inkluderingen av skeive perspektiver i museenes praksis kan bidra til å utfordre de vante tendensene på feltet som dermed kan føre til nye innsikter i hva formidlingens og kurateringens funksjoner kan bidra med. | en_US |
