| dc.description.abstract | Denne studien hadde som formål å undersøke om effektene av tact- og intraverbaltrening kan, gjennom intraverbal bidireksjonal naming, lede til danning av ekvivalensklasser, og er en utvidelse av Ma et al. (2016). Åtte unge voksne ble utsatt for trening på ni visuelle stimuli fordelt på tre stimulusklasser i form av tacttrening etterfulgt av en lyttertest. Videre trente deltakerne på å intraverbalt relatere navnene på stimuliene (A’B’ og B’C’), før de ble utsatt for matching-to-sample (MTS)- og intraverbale-posttester presentert i ulike rekkefølger. Syv deltakerne oppnådde emergens på alle posttestene, og alle åtte deltakerne demonstrerte emergente MTS-responser og intraverbale relasjoner i henhold til eksperimentatordefinerte klasser minst en gang i løpet av eksperimentet. I tillegg emitterte alle deltakerne eksperimentelle eller selv-genererte tacts eller intraverbalt navnga korrekt stimuli underveis i posttestene. Gjennom verbale selvrapporteringer (vokal MTS-posttest og posteksperimentelt intervju) og analyse av reaksjonstid ble det antydet at deltakerne ikke nødvendigvis trengte å bruke verbal mediering som en problemløsningsstrategi kontinuerlig gjennom MTS-posttestene. Verbal atferd som intraverbal bidireksjonal naming trenger ikke å være nødvendig for korrekt respondering, men kan likevel være en pådriver. Det ble i tillegg undersøkt om emergens av korrekt respondering etter posttestene kunne blir overført og bekreftet ved et annet testformat, der alle deltakerne grupperte stimuliene i henhold til eksperimentatordefinerte stimulusklasser i tre sorteringstester. Avslutningsvis svarte deltakerne på et spørreskjema for sosial validitet som undersøkte subjektiv oppfatning av læringsmetodens sosiale viktighet.
The purpose of this study was to evaluate whether the effects of tact- and intraverbal training can, through intraverbal bidirectional naming, lead to the formation of equivalence classes, and is an extension of the study by Ma et al. (2016). Eight young adults were exposed to training on nine visual stimuli distributed across three stimulus classes. After tact training, followed by a listener test, the participants learned to intraverbally relate the names of the stimuli (A’B’ and B’C’), before being exposed to matching-to-sample (MTS) and intraverbal posttests presented in different sequences. Seven participants passed emergence on all posttests, and all eight participants demonstrated emergent MTS responses and intraverbal relations consistent with experimenter-defined classes at some point during the experiment. Additionally, all participants emitted experimental or self-generated tacts or intraverbally named the correct stimuli during the posttests. Through verbal self-reports (vocal MTS posttest and post-experimental interview) and an analysis of reaction time, it was suggested that the participants did not necessarily have to use verbal mediation as a problem-solving strategy continuously throughout MTS posttests. Verbal behavior such as intraverbal bidirectional naming may not be necessary for correct responding, although it can still be a facilitator. It was also evaluated whether the emergence of correct responding after the posttests could be transferred and confirmed by another test-format, where all participants sorted the stimuli according to experimenter-defined stimulus classes in three sorting tests. Finally, participants responded to a social validity questionnaire that examined their subjective experience of the social importance of this learning method. | en_US |
