| dc.description.abstract | Denne studien innen humaniora, utspiller seg i det yrkesfaglige utdanningsprogrammet for kjøretøy, ved avdelingen for Teknologi og industrifag. Flere av elevene som begynner på denne linjen er minoritetsspråklige, og har i varierende grad utfordringer med språket. Fagspråket som benyttes i kjøretøyfagene er omfattende og til tider komplisert. Dette skaper utfordringer for elever som er i en prosess hvor de lærer norsk som et andrespråk. Samtidig viser forskning og statistikk, at minoritetsspråklige elever har vanskeligheter i overgangen mellom skole og arbeidsliv. Noe skolen kan gjøre for å hjelpe disse elevene, er å tilby en god fagspråkopplæring den tiden de er der. Dette har ført til følgende problemstilling. Hvordan kan programfagslærere legge til rette for fagspråkopplæring av minoritetsspråklige elever ved yrkesfaglige utdanningsprogram? For å svare på dette, har valget falt på å snakke med tidligere elever om hvordan de opplevde undervisningen ved vg2-kjøretøy.
Det yrkespedagogiske grunnsynet i denne studien har utgangspunkt i det sosiokulturelle perspektivet på læring. Det teoretiske rammeverket bygger på dette. Olga Dysthe og Roger Sëljö, brukes til å beskrive disse perspektivene, med røtter tilbake til Lev Vygotsky. Albert Bandura er grunnlaget for delene som omfatter mestring og motivasjon i læringssituasjoner, og Pauline Gibbons benyttes i forbindelse med andrespråkspedagogikk.
Forskningsmetoden i denne studien består av fem kvalitative dybdeintervju med tidligere elever ved vg2-kjøretøy. Respondentene er tre fagarbeidere og to elever ved vg3-lette kjøretøy, som alle er minoritetsspråklige. Analysemetoden som brukes er utviklet fra Aksel Tjora sin, stegvis-deduktiv induktive metode. Dette er gjort for å skape en objektiv tilnærming til analysen. Arbeidet med prosjektet i sin helhet er utført i forskningsverktøyet NVivo.
Funnene i studien viser at respondentene opplever fagspråket som komplisert. De beskriver det som kontekstuelt og situasjonsavhengig, samtidig som det er et viktig verktøy for å mediere i hverdagen på verkstedet. Dette viser at fagspråket er mere omfattende enn mange er klar over. Videre så viser studien at det er forskjeller på yrkespedagogikk og andrespråkspedagogikk. De minoritetsspråklige elevene har et behov for andrespråkspedagogiske metoder i fagspråkopplæringen for å få et best mulig læringsutbytte. Denne studien bidrar til å øke bevisstheten rundt dette. | en_US |
