| dc.description.abstract | Det finnes i dag flere veier til å bli helsefagarbeider. I sin nåværende form oppsto helsearbeiderfaget med skolereformen «Kunnskapsløftet» i 2006, som en kombinasjon av fagene hjelpepleier og omsorgsarbeiderfaget. Det ble da et ordinært løp med to år i skole og to år i bedrift. Etter hvert har det blitt vanskelig for bedriftene å tilby nok lærlingplasser, noe man da trengte for å få fullført utdanningen sin. Dette er bakgrunnen for at det i dag har kommet flere alternative veier til å få tatt fagbrevet og bli autorisert helsefagarbeider. Jeg ønsket derfor å se på to av veiene mot målet og hvordan kompetansen og kvaliteten er på disse. Ofte blir kvalitet definert på en positiv måte som oppfyllelse av krav, standarder og forventninger, men også på en negativ måte som mangler i forhold til forventningene. Temaet for oppgaven min er: To veier til utdanning av helsefagarbeidere - hvordan vektlegges kvalitet og kompetanse. Det er et stort behov for helsefagarbeidere på fremtidens arbeidsmarked i Norge. Vi trenger utdannende fagarbeidere med rett kompetanse med god kvalitet slik at helsevesenet kan fortsett med å levere gode tjenester. Fremtiden trenger dyktige kvalifiserte helsefagarbeidere som fremmer yrket og viser yrkesstolthet. På veien dit trenger man veiledning av dyktige veiledere, noen som kan vise rett kompetanse og være en rollemodell.
Det er bærekraftig med gode utdanninger som gjør at vi har et stabilt arbeidsmarked og kan sikre mange viktige jobber. Jeg har flere aktører med i mitt prosjekt slik at jeg skulle kunne se på utdanningsløpet fra flere sider. For å besvare problemstillingen min og forskningsspørsmålene har jeg benyttet kvalitative intervju fra tre forskjellige grupper; de med et overordnet ansvar for opplæringen, de med ansvar for elevene og lærlingene og elevene/lærlingene selv. Til sammen har de gitt meg noen svar på hvordan kompetanse og kvalitet vektlegges og vurderes i opplæringen. | en_US |
