| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om diskurser som kontaktpersoner i barneverntjenesten har med seg inn i sitt arbeid med overgrepsbekymringer. Studiens problemstilling er:
Hvilke diskurser anvendes i barneverntjenestens arbeid med bekymringer om seksuelle overgrep mot barn, og hva gjør diskursene?
Formålet med studien er å få mer kunnskap om hvilke diskurser som er til stede i barneverntjenestens arbeid med overgrepsbekymringer, i tillegg til å bidra til kritisk refleksjon omkring diskurser som anvendes, og hvilke handlinger diskursene gjør. En kvalitativ forskningsmetode er anvendt for å samle inn datamateriale, som består av individuelle semi-strukturerte intervjuer med seks kontaktpersoner i barneverntjenesten. Inspirert av en diskurspsykologisk tilnærming, har fortolkningsrepertoarer blitt anvendt som analytisk verktøy for å identifisere diskurser i informantenes utsagn. Forståelser av barn som «human becomings», «human beings» og «being and becoming» er anvendt som teoretisk rammeverk for å utforske hvordan diskursene fremstiller barn som kompetente og/eller sårbare. Tre fortolkningsrepertoarer er presentert: et repertoar som fremstiller barn som i behov for hjelp av voksne, og som fremstiller voksne som ansvarlige for å beskytte barn; et repertoar som fremstiller barn som portvoktere for sine historier gjennom en oppfatning av at barn må fortelle om overgrep for at avdekking skal være mulig; og et repertoar som fremstiller barn som troverdige når de formidler overgrepserfaringer. Disse repertoarene samhandler med hverandre, og konstruerer forståelser av barn som både kompetente og sårbare. | en_US |
