Å snakke med barn utsatt for vold og overgrep En studie om trening av samtaleferdigheter i avdekkende samtaler ved hjelp av et interaktivt digitalt opplæringsprogram

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke om et digitalt opplæringsprogram med en KI-generert tekstbasert barneavatar kan bidra til å forbedre samtaleferdighetene for bachelorstudenter innen helse- og sosialfag (N = 30) når det gjelder å avdekke vold og overgrep mot barn. Studien utforsker om det digitale programmet kan benyttes for å øke andelen anbefalte spørsmål hos studentene i henhold til anbefalte intervjumetoder og beste-praksis. Studien undersøker også hvilken betydning tilbakemelding på spørsmålsstilling har på bruken av anbefalte spørsmål. Tilbakemeldingsbetingelsen ble undersøkt ved gruppetilhørighet, hvor utvalget tilfeldig ble fordelt i en tilbakemeldingsgruppe (n = 12) og en kontrollgruppe (n =18). Videre undersøker studien om studentenes anbefalte samtaleferdigheter opprettholdes etter en begrenset tidsperiode. Avslutningsvis redegjøres det for studentenes vurdering av programmets læringsutbytte og opplevelse av mestring.

Studien er en kvantitativ studie og inngår som en del-studie i det større forskningsprosjektet «Bruk av interaktive avatarer ved intervju av omsorgssviktede barn» ved OsloMet. Masteroppgaven undersøker et utvalg (N = 30) bestående av bachelorstudenter på barnevern, psykologi og sosialt arbeid. Alle data i studien er innhentet i perioden høst 2022 til vinter 2023. Samtaledialogene mellom studentene og barneavataren er kodet i tråd med internasjonale kodingsmetoder og er analysert i dataprogrammet SPSS, versjon 28.

Resultatene av analysene indikerer at det digitale opplæringsprogrammet kan virke effektiv i å øke andelen anbefalte åpne spørsmål hos studentene. Studentene som fikk tilbakemelding (n = 12) hadde i etterkant av tilbakemelding på spørsmålsstilling en høyere andel åpne spørsmål sammenlignet med studentene som ikke fikk tilbakemelding (n = 18). Det ble ikke funnet noen forskjell mellom gruppenes bruk av åpne spørsmål i etterkant av videoforelesning. Det var for begge gruppene et fall i bruk av åpne spørsmål i etterkant av oppholdsperioden på 1 uke. Oppsummert støtter resultatene tidligere funn om behovet for mengdetrening og trening over tid.

The purpose of this study is to examine whether a digital training program with an AI-generated child chatbot avatar can contribute to improving the questioning skills of bachelor students in the field of health and social sciences (N = 30) in the detection of child abuse. The study explores whether the digital chatbot avatar as a training tool can be used to increase the proportion of recommended open-ended questions among students in line with recommended interview methods and best practices. A total of four training sessions are conducted. This study also investigates the impact of feedback on students’ questioning. Feedback is examined by two conditions: feedback (n = 12) versus non-feedback (n = 18). Furthermore, the study investigates whether students’ recommended questioning is maintained after one week delay. Finally, the study reports on students’ assessment of the program’s learning outcomes and experience of mastery.

This study is a quantitative study and is part of the larger research project “Bruk av interaktive avatarer ved intervju av omsorgssviktede barn” at OsloMet. The master’s thesis investigates a sample (N= 30) consisting of bachelor students in child welfare, psychology, and social work. All data were collected during the period from fall 2022 to winter 2023. The chatbot based conversations between the students and the child avatar were coded according to international coding methods and analysed in the data program SPSS, version 28.

The results indicate that the digital training program can be effective in increasing the proportion of recommended open-ended questions. Students who received feedback (n = 12) provided a higher proportion open-ended questions to the chatbot avatar as compared to students who did not receive feedback (n = 18). No difference was found between the groups’ use of open-ended questions after the video lecture. There was a decrease in the use of open-ended questions after the one-week delay for both groups. In summary, the results support previous findings regarding the need for ongoing practice and training over time.