«Alt det jeg gjør nå er veldig viktig for fremtiden min» En kvalitativ studie av ungdommers opplevelse av oppvekst, skole og fremtid

Abstract

Bakgrunn: Utjevning av forskjeller i skolen basert på barn og unges sosioøkonomiske bakgrunn har vært et sentralt mål i omfattende skolereformer. Det er veldokumentert at disse forholdende har stor innvirkning på hvordan barn og unge presterer i skolen og sannsynligheten for å fullføre videregående skole og høyere utdanning. Denne masteroppgaven er tilknyttet pilotprosjekt – «Mattecampen» ved «Helhetlig oppfølging bydel Sagene- et følgeforskningsprosjekt», OsloMet. Et tverretatlig pilotprosjekt med målsetting om å redusere frafall fra skoleløp blandt ungdom, samt styrke deres motivasjon og ferdigheter i skolesammenhenger, da særlig i mattefaget.

Problemstilling og metode: Hvilken betydning kan relasjoner til familie, skole, venner og lokale ressurser ha for den unges selvoppfatning, med et spesielt blikk på hvordan de tenker omkring skole, utdanning og fremtidsmuligheter? For å svare på denne problemstillingen har jeg gjennomførte en kvalitativ studie hvor semistrukturerte livsløpsintervjuer i en kombinasjon med deltagende observasjon ble anvendt. Utvalget består av tre informanter ved intervju og over 8 dagers observasjonssopphold på «Mattecampen» med 18 deltagere i alderen 15-16 år. Utvalget for intervjuene ble utplukket ved strategisk utvalg, blant deltagerne ved observasjon.

Resultater: Den bioøkologiske modellen til Urie Bronfenbrenner er blitt anvendt som en helhetlig struktur for å avdekke de ulike systemene ungdommene ferdes i og deres funksjoner. Videre er Pierre Bourdieus og Kimberlè Crenshaws begreper anvendt i diskusjon av hvordan disse systemene virker hver for seg og samlet som både ressursfremmende og svekkende, hvordan det har innvirkning for hvordan ungdommene tenker omkring skole, utdanning og fremtidsmuligheter. Studien viser at ungdommers selvoppfatning og fremtidssyn er tett sammenvevd med arenaene skole, familie og vennskap. Et viktig funn er at ungdommene opplever begrensede ressurser, men store forventninger vedrørende skole fra familie. «Mattecampen» kan forstås som et nytt mikromiljø der bydelen har etablert et samarbeid mellom to sentrale mikrosystemer i ungdommenes liv; skole og ungdomsklubb. Denne forbindelsen peker mot nødvendigheten av å bygge tettere meso-strukturer mellom hjem og skole som kan skape et større samsvar mellom forventninger og realistiske mål.