Læreres erfaringer med å melde til barneverntjenesten [En kvalitativ studie av læreres erfaringer med omsorgssvikt, meldeplikt og samarbeid med barneverntjenesten]

Abstract

Bakgrunn, formål og problemstilling: Omsorgssvikt er et aktuelt tema i dagens samfunn. Lærere arbeider tett på barn og foreldre, og har dermed en unik mulighet til å oppdage omsorgssvikt og sende bekymringsmelding til barnevernet. Formålet med studien har vært å få en innsikt i hvilke erfaringer lærere har med å oppdage omsorgssvikt og hvilke forhold som har betydning for og innvirkning på meldeplikten. På bakgrunn av dette har jeg utformet problemstillingen «Hvilke forhold spiller inn på læreres beslutninger/vurderinger om å melde bekymring til barnevernet».

For å belyse hovedproblemstillingen har jeg utformet forskningsspørsmål 1) Hvilken betydning har læreres arbeidssituasjon for meldeplikten? 2) Hvilken betydning har ulike relasjoner for læreres meldeplikt?

Metode: Studien er basert på en kvalitativ metode med en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming. For å få tak i informantenes meninger, opplevelser, refleksjoner og tanker har det blitt gjennomført semi-strukturerte intervju. Utvalget består av fire lærere fra fire forskjellige barneskoler i tre ulike kommuner.

Resultater: Studiens funn viser at lærerne har mange sammensatte oppgaver som både gir og skaper tidspress. Dette henger tett sammen med uklare grenseoppganger (jurisdiksjon) og New Public Management, hvor noen av årsakene til lærernes sammensatte oppgaver sies å være styringsmekanismer som bestemmer hva som skal inn i skolen og at det kan være vanskelig å vite hvilke arbeidsoppgaver som tilhører hvem grunnet uklare grenseoppganger og uklar ansvarfordeling.

Det fremkommer at det er usikkerhet rundt hva som betegnes som omsorgssvikt. Tegn og signaler som ikke omhandler vold eller seksuelle overgrep er enklere å forholde seg til da det ikke er tvil om at det utløser meldeplikten, men at gråsoner er vanskeligere å ta stilling til om utløser meldeplikten. Likevel kan det være vanskelig å vurdere om det de ser er tegn eller signaler på omsorgssvikt. Samarbeidet mellom skolen og barneverntjenesten beskriver lærerne som ikke optimalt, hvor samarbeidet bærer noe preg av uklar jurisdiksjon og ulike oppfatninger av hva som er alvorlig omsorgssvikt. Det fremkommer et behov for å øke skolens/lærernes kompetanse, og ønsket om å trene på ulike ferdigheter for å utvikle kompetansen om omsorgssvikt. I løpet av skolehverdagen har lærere relasjoner med flere mennesker som elevene, andre kollegaer og foreldre/foresatte. Relasjonene lærere har til både foreldrene, lærere og elever, men også relasjonen mellom elevene kan påvirke læreres beslutninger om å melde.

Resultatene kan dermed antydes til å si at man trenger mer tid og flere ressurser inn i skolen. Lærer og ansatte i skolen har et behov for å øke kompetansen om omsorgssvikt, men også om barneverntjenesten. Samt at det fremkommer et behov for å få til et bedre samarbeid mellom skolen og barneverntjenesten som kan gjøre meldeprosessen tydeligere. Analysen peker i retning av at det er behov for flere ressurser (inkludert sosialarbeidere også), økt kompetanse og et bedre samarbeid med mer informasjonsflyt mellom skolen og barneverntjenesten.

Background, purpose and problem: Maltreatment is a current topic in today's society. Teachers work closely with children and parents, and thus have a unique opportunity to detect maltreatment and report concerns to child protection service. The purpose of the study has been to gain an insight into what experiences teachers have with detecting maltreatment and which conditions have an impact on the duty to report. Based on this, I have designed the problem "Which factors influence teachers' decisions/assessment about reporting concerns to child protection service".

To shed light on the main problem, research questions have been formulated 1) What significance does teachers' working situation have for the obligation to report? 2) What significance do different relationships have for teachers' obligation to report?

Method: The study is based on a qualitative method with a phenomenological hermeneutic approach. In order to obtain the informants' opinions, experiences, reflections and thoughts, semi-structured interviews have been conducted. The study consists of four teachers from four different primary schools in three different municipalities.

Results: The study shows that the teachers have many complex tasks which both give and create time pressure. This is closely related to unclear border crossings (jurisdiction) and New Public Management, where some of the reasons for the teachers' complex tasks are said to be management mechanisms that decide what goes into the school and that it can be difficult to know due to unclear border crossings and unclear division of responsibilities.

It appears that there is uncertainty about what is termed as maltreatment. Signs and signals that do not deal with violence or sexual abuse are easier to deal with as there is no doubt that they trigger the duty to report, but that gray areas are more difficult to decide whether they trigger the duty to report. Nevertheless, it can be difficult to assess whether what they see are signs or signals of maltreatment. The teachers describe the cooperation between the school and the child protection service as not optimal, where the cooperation has some traces of unclear jurisdiction and different perceptions of what constitutes serious maltreatment. There is a need to increase the school's/teachers' competence, and the desire to train in various skills to develop competence about maltreatment. During everyday school life, teachers have relationships with several people such as pupils, other colleagues and parents/guardians. The relationships the teachers have with both the parents, teachers and pupils, but also the relationship between the pupils can influence the teachers' decisions to report.

The results can thus be suggested to say that one needs more time and more resources into the school. Teachers and staff in the school have a need to increase their competence about maltreatment, but also about the child protection service. And that there is a need for better cooperation between the school and the child protection service, which can make the reporting process clearer. The analysis points in the direction that there is a need for more resources (including social workers as well), increased competence and better cooperation with more information flow between the school and the child protection service.