| dc.description.abstract | Målet med denne studien er å undersøke hvordan matematikkundervisningen i norske skoler blir tilpasset ukrainske flyktninger, ettersom Norge har tatt imot mange barn fra denne gruppen etter krigsopptrappingen i Ukraina, februar 2022. For å gjøre dette utførte jeg kvalitative intervju av fire lærere som underviser ukrainske flyktninger i matematikk mellom 5. og 10. trinn. To av lærerne underviser de ukrainske elevene i ordinære klasser, mens de to andre underviser i mottaks- og velkomstklasser. Sammenkoblingen mellom deres erfaringer og relevant litteratur la da grunnlaget for å besvare problemstillingen. Funnene fra studien er da at lærerne har ulike tilnærminger til hvordan de underviser, men en fellesnevner er at de tilpasser mye gjennom språk. Her tilpasser lærerne blant annet gjennom ulike kommunikasjonsmetoder, samarbeid, ved å legge til rette for at elever oversetterspråk og ved å begrense utfordringene knyttet til tekstoppgaver. Videre fokuserer lærerne mye på å bli kjent med elevene. Denne kjennskapen benytter de for å tilpasse undervisningen gjennom å inkludere elevene faglig og sosialt. Lærerne opplever de ukrainske elevene som matematikkfaglig sterke og lærevillige, som påvirker tilpasningen deretter. Likevel opplever noen av lærerne utfordringer med å utfordre elevene matematisk, ettersom elevenes språkferdigheter til tider gjør dette vanskeligere.
The aim of this thesis is to study how mathematics teaching in Norwegian schools is adapted to Ukrainian refugees, as Norway received many pupils in this group after the escalation of the war in Ukraine, February 2022. To do so, I held qualitative interviews of four teachers who has taught Ukrainian refugees in mathematics between 5th and 10th grade. Two of the teachers teach Ukrainian pupils in ordinary classrooms, while the other two teach in classrooms consisting of only refugees. Their experiences connected to relevant literature made answering the research question possible. The study’s results are that the teachers have different approaches to their teaching, but one common aspect is that they adapt through language. Within this, the teachers adapt their teaching through different communication methods, group work, by letting pupils translate language and by limiting challenges related to written tasks. The teachers also focus on getting to know their pupils. They use this knowledge to adapt their teaching by including their pupils academically and socially. The teachers see the Ukrainian pupils as mathematically competent and eager to learn, which influence their teaching. Despite this, some of the teachers experience difficulties in challenging the pupils mathematically, as language sometimes makes this more problematic. | en_US |
