| dc.description.abstract | Motivasjon for læring er noe av det viktigste en elev må ha for å kunne lære. Skaalvik definerer motivasjon for læring som en drivkraft som ligger bak innsatsen man har for læring (Skaalvik & Skaalvik, 2018, s. 138-139). Aktivering av elevenes motivasjon krever en effektiv klasseledelse (Folkvord, 2016). Ved å knytte det faglige til elevenes interesser og erfaringer, vil dermed undervisningsoppleggene oppleves som relevant og meningsfullt, som igjen kan føre til økt motivasjon (Anmarkrud & Brandmo, 2021, s. 232-233). Lek har fått et større fokus etter at LK20 ble iverksatt der leken skal gi mulighet for kreativ og meningsfull læring som en helhet. Dersom klasselederen integrerer lek som er meningsfull, kan leken være en av faktorene som kan være med å påvirke motivasjonen. I masteroppgaven min skal jeg se nærmere på hvordan lærere arbeider med motivasjon i lesing ved hjelp av lek. Formålet med dette prosjektet er derfor å undersøke læreres forståelse av lek og hvordan leken integreres i lesing for å arbeide med elevenes lesemotivasjon i begynneropplæringen. Forskningen ble gjort med utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan bruker lærere lek i arbeid med lesing for å arbeide med elevenes motivasjon i begynneropplæringen? For å svare på problemstillingen utarbeidet jeg derfor to forskningsspørsmål:
1. Hvordan definerer lærerne lek, og hvilke lekaktiviteter bruker de i timene sine?
2. Hvordan opplevde elevene og lærerne at motivasjonen for lesing var i timene?
Problemstillingen er blitt undersøkt med en kvalitativ tilnærming og spesifikt metodetriangulering som metode. Kunnskapsgrunnlaget for denne forskningens utforming er knyttet til ulike teoretiske tilnærminger for å belyse og analysere problemstillingen. Hovedtemaene på teorien var ulike perspektiver på lek, høytlesning og ulike perspektiver på motivasjon. Forskningen har et deskriptivt forskningsdesign. Det er blitt gjennomført todelt intervjuer per lærer, som er støttet av en semistrukturert intervjuguide. Alle tre lærere hadde 1.trinn. To av lærerne var strategisk- og bekvemmelighetsvalgt. Den siste læreren ble valgt ut gjennom kontakter. Alle lærerne er fra tre ulike skoler på Østlandet. Alle elevene skulle vurdere sin egen motivasjon for aktivitetene for timen gjennom et spørreskjema, jeg kaller her for test. I tillegg benyttet jeg meg av observasjon som metode i en sekvens av en time eller en hel time per lærer for å få styrke oppgavens validitet. Med utgangspunkt i informantens beskrivelser, observasjoner, elevenes tester, og med støtte fra flere teoretikere og blant annet Dalland (2021) og Gleiss og Sæther (2021), kom følgende funn og resultater til syne: Hovedfunnene til forskningsprosjektet viser at lærerne har ulike definisjoner og forståelser for lek. Alle lærerne deler likevel opp begrepet i to hovedtyper, som er den frie/uorganiserte leken og det jeg har valgt å kalle lekpreget styrt aktivitet, som blir definert nærmere i kapittel 4.1.4.2. To av lærerne hadde en lignende tilnærming for hvordan de forsøkte å motivere elevene til lesing. De benyttet seg begge rollespill der de gikk inn i roller og var i interaksjon med elevene for å vekke deres interesse for aktiviteten. Den tredje læreren brukte i mindre grad lek enn de to andre. Hun hadde lekpregede aktiviteter som plastelina, samt frilek, men de var ikke knyttet til lesing spesifikt. Hun trakk derimot inn språklek i form av hemmelige beskjeder som skulle fange elevenes interesse der de skulle få lyst til å lese beskjedene. Alle lærerne brukte leken som et middel for å motivere eller fange elevenes interesse.
I believe that motivation for learning is one of the most important things a student must have in order to learn. Skaalvik defines motivation for learning as a driving force behind the effort one puts into learning (Skaalvik & Skaalvik, 2018, s. 138-139). Activating students' motivation requires effective classroom management (Folkvord, 2016). By connecting the academic content to students' interests and experiences, teaching activities will be perceived as relevant and meaningful, which can lead to increased motivation (Anmarkrud & Brandmo, 2021, pp. 232-233). Play has received greater attention since the implementation of the LK20, where play is supposed to provide opportunities for creative and meaningful learning as a whole. If the classroom leader integrates meaningful play, it can be one of the factors that can influence motivation. In my master's thesis, I will examine how teachers work with motivation in reading through play. The purpose of this project is therefore to investigate teachers' understanding of play and how play is integrated into reading to work with students' reading motivation in early education. The research was based on the topic question: How do teachers use play in working with reading to address students' motivation in early education? To answer the topic question, I developed two research questions:
1. How do teachers define play, and what play activities do they use in their lessons?
2. How did students and teachers experience motivation for reading in the lessons?
This study has been examined using a qualitative approach and specifically method triangulation as a method. The basis of knowlegde for the design of this research is related to different theoretical approaches to illuminate and analyze the problem. The main themes of the theory were different perspectives on play, read-alouds, and different perspectives on motivation. The research has a descriptive research design. I conducted semi-structured interviews with each teacher, using a two-part interview guide. All the three teachers taught first grade. Two of the teachers were strategically and conveniently selected. The third one was selected through contacts. All teachers are from three different schools in Eastern Norway. All students were asked to evaluate their own motivation for the activities in the lesson through a questionnaire, which I refer to as a test. Additionally, I used observation as a method in a sequence of one or a full lesson per teacher to strengthen the validity of the task. Based on the informants' descriptions, observations, students' tests, and with support from several theorists and authors such as Dalland (2021) and Gleiss and Sæther (2021), the following findings and results emerged: The main findings of the research project show that the teachers have different definitions and understandings of play. However, all teachers divide the concept into two main types, which are free/unstructured play and what I have chosen to call play-based directed activity, which is defined further in chapter 4.1.4.2. Two of the teachers had a similar approach to how they tried to motivate students to read. They both used role-play, where they went into roles and interacted with the students to awaken their interest in the activity. The third teacher used play-based activities like playdough and free play to a lesser extent, but they were not specifically related to reading. Instead, she incorporated language play in the form of secret messages that would capture the students' interest and make them want to read the messages. All teachers used play to motivate or capture the students' interest. | en_US |
