| dc.description.abstract | I denne oppgaven undersøkes forfatterportretter i lærebøker i norsk som mulige indikatorer på kunnskapssyn. Lærebøker blir tilpasset læreplaner og det er dermed grunnlag for å tenke seg at lærebøkene speiler læreplanens kunnskapssyn. Teorigrunnlaget baserer seg på ulike forståelser av kunnskap; i en filosofisk tradisjon og i en pedagogisk og didaktisk tradisjon. Kunnskapsbegrepet er nemlig ikke et «uskyldig» begrep, og det inngår i et videre læringssyn som berører det didaktiske «hva», «hvordan» og «hvorfor». For å undersøke dette har jeg benyttet meg av tre lærebøker i norskfaget produsert under de tre siste læreplanene. Her har jeg sett på hvordan forfatterportrettene blir presentert, analysert dette og konkludert med hvilket kunnskapssyn som er gjeldende i læreboka, og sett om det samsvarer med den respektive læreplanen. Det har ikke blitt foretatt egne analyser av læreplanenes kunnskapssyn, og det har her blitt benyttet sekundærkilder for å avdekke dette og formulert hypoteser for hvilket kunnskapssyn som er rådende i læreboka. Resultatene viser at lærebøkene produsert under L97 og LK06 speiler sine læreplaner i stor grad, mens læreboken produsert under LK20 ikke gjør det. Diskusjonsgrunnlaget i denne oppgaven er todelt. Den første delen diskuterer problemstillingen, og den andre delen tar for seg de didaktiske implikasjonene Kunnskapsløftets kunnskapssyn har. Det ser ut til at Kunnskapsløftets kunnskapssyn legger opp til en slags ideell elev, noe som strider mot målet om en skole for alle og en utjevning av forskjeller mellom elever.
This study views author portraits in coursebooks for the L1 subject, here Norwegian, as possible indicators of view on knowledge. Classroom coursebooks are adapted to the curriculum, and therefore it is reasonable to assume that they reflect the view on knowledge in the curriculum. The theoretical framework is based on different understandings on knowledge, within a philosophical tradition and within a pedagogical and didactic tradition. The concept of knowledge is not one of “innocent” size and is part of a broader learning philosophy that touches on the didactic “what”, “how” and “why.” To further study this, I have used three coursebooks in the L1 subject produced under the last three curricula and seen how author portraits are presented, analyzed this, and then concluded on which view on knowledge is applicable in the coursebooks and whether it corresponds to the respective curriculum. There has been no separate analysis of the view on knowledge in the curricula, but secondary sources have been used to uncover this. Based on the view on knowledge in the curricula, hypotheses have been created about which view on knowledge is prevalent in the coursebooks. The results show that the coursebooks produced during L97 and LK06 largely reflect their curricula, while the coursebooks produced during LK20 does not. The discussion in this thesis is twofolded; the first part discusses the research question, and the second part addresses the didactic implications of the view on knowledge in “Kunnskapsløftet.” It appears that the view on knowledge in “Kunnskapsløftet” prefers an ideal student, which contradicts the aim towards a school for all and even out differences between students. | en_US |
