«Sharenting» – til barnets beste? Personvern og kritisk medieforståelse knyttet til foreldres deling av egne barn i sosiale medier

Abstract

Denne rapporten handler om sharenting - foresattes deling av innhold om barna sine på sosiale medier - i en norsk kontekst. Formålet med rapporten er å kartlegge hvordan deling foregår og å øke forståelse for foresattes vurdering av risiko og motivasjoner samt barn og unges erfaringer og perspektiv rundt sharenting. Det ble også samlet inn forslag om mulige tiltak og reguleringer for å bedre styrke barn og unges rettigheter. Metodisk ble det gjennomført tre fokusgrupper med deltakere som bor ulike steder i Norge; (1) ti barn i alderen 9-12, (2) syv ungdommer i alderen 13-18 og (3) ni foresatte i alderen 34-57. Det ble også gjennomført en fysisk workshop i Oslo med fem foreldre som hadde med hvert sitt barn. Hovedfunnene fra rapporten viser at foresattes motivasjon til sharenting ofte er for å holde kontakt med venner og familie, markere anledninger og for å skape minner. Risikoer er ofte knyttet til tap av kontroll og bekymringer rundt negative konsekvenser som mobbing og kriminelle handlinger. Det finnes generasjonsforskjeller mellom foresatte og deres barn når det gjelder vurdering av hva «bra» innhold er. Barn og unge ønsker medbestemmelse når det gjelder hva foresatte deler om dem fra tidlig alder for å få kontroll over sine digitale identiteter. Deltakerne ser et behov for å styrke den digitale kompetansen knyttet til deling på nett hos foresatte og unge, og ønsker regulering av influenser-sharenting.

This report is about sharenting in a Norwegian context. Sharenting derives from the words sharing and parenting and is about guardians who share content about their children on social media. This report aims to map how sharing is practiced and to understand guardians' risk assessment and motivations as well as young peoples’ experience with and perspective on sharenting. Further, suggestions on potential measures and regulations to better strengthen young people’s rights were collected. Methodologically, three focus groups with participants from various parts of Norway were conducted; (1) a focus group with ten children aged 9-12; (2) a focus group with seven youth aged 13-18; and (3) a focus group with nine guardians aged 34-57. In addition, an in-person workshop was conducted where five parents with their children participated in Oslo. The main findings from this report are that guardians’ motivations for sharing are to mark special occasions, to keep in touch with friends and families, and to create memories. Risks are often tied to loss of control and concerns regarding potential negative consequences such as mobbing or criminal activities. There are generational differences between guardians and their children regarding what “good” content is. Young people wish to engage and consent when their guardians share about them starting from a young age to gain control over their digital identities. The participants voiced a need to strengthen guardians and young people’s digital competences especially regarding sharenting. They also suggest a regulation of influencer-sharenting.