Utvikling og validering av et måleverktøy for kultursensitiv interaktiv ernæringsfremmende allmenndannelse

Abstract

Bakgrunn: Flere kosthold- og helseutfordringer er fremtredende blant innvandrergrupper i Norge. Samtidig virker kultursensitiv ernæringskommunikasjonen fraværende i helsetjenesten. Dermed er det behov for kultursensitiv interaktiv ernæringsfremmende allmenndannelse (KS-IntErnAll), kunnskap om og ferdigheter i, samt interesse og motivasjon for kultursensitiv ernæringskommunikasjon, hos helse- og ernæringsprofesjoner. Instrumenter som kartlegger og vurderer denne egenskapen hos helse- og ernæringsprofesjoner er manglende. Hensikt: Å utvikle og validere et måleverktøy for KS-IntErnAll som kan benyttes på tvers av helseprofesjoner. Metode: Basert på teori om kultursensitivitet ble det utarbeidet et måleinstrument for KS- IntErnAll med 31 testledd fordelt på konstruktene kultursensitiv kompetanse (KSK) og kultursensitive holdninger (KSH). KSK ble operasjonalisert gjennom sub-skalaene kunnskap og ferdigheter, mens KSH ble operasjonalisert gjennom interesse og motivasjon. Under utviklingen undergikk skalaene en fagfellevurdering, fokusgruppe og pre-pilot. Studiepopulasjonen var praktiserende ernæringsspesialister og helsesøstre. Studien omfattet opprinnelig kun ernæringsspesialister, men grunnet nylig politisk satsing på kultursensitivitet i helsetjenesten ble helsesøstre også inkludert. Dermed ble testleddene revurdert med tanke på mulig DIF relatert til profesjon, og hypoteser for dette ble formulert og testet. Basert på dette ble en 8-testledd KSK-skala og en 6-testledd KSH-skala valgt som et mål på KS-IntErnAll. Spørreskjemaet ble administrert elektronisk. Totalt 420 yrkesaktive ES og HS svarte. Instrumentet ble validert via Rasch-analyse i RUMM2030. Resultater: Flere av hypotesene om DIF ble bekreftet. Både KSK- og KSH-skalaen har lokalt uavhengige testledd med tilstrekkelig individuell tilpasning til Rasch-modellen, ordnete svarkategorier og tilfredsstillende reliabilitet. Tre testledd viste imidlertid uforventet uniform DIF for profesjon. Skalaene har begge noe flerdimensjonalitet, men det var bare nødvendig å ta hensyn til flerdimensjonalitet i KSK-skalaen. KSK-skalaen har god targeting, mens targeting kan forbedres ved KSH-skalaen. Konklusjon: Instrumentet for KS-IntErnAll utviklet i denne studien kan benyttes for å kartlegge kompetanse i og holdninger om kultursensitiv ernæringsinteraksjon hos helseprofesjoner. Dette har implikasjoner for utdanning og opplæring i helse- og ernæringskommunikasjon. Videre forskning bør fokusere på ytterligere validering av instrumentet i ulike profesjoner.