Møte med nyankomne familier

Abstract

I oppgaven ønsker jeg å undersøke hvordan nyankomne familiers maktposisjon kan styrkes i møte med barnevernet, og hvilke faktorer barnevernspedagogen må være bevisst i dette møte. I praksis har jeg erfart hvor mye relasjon og gjensidig tillit har vært for å skape en relasjon som barn og unge føler seg trygge i, og relasjonens betydning i endringsarbeid. Praksisen min var på en akuttinstitusjon, hvor ungdommene kan føle på frykt i en situasjon i livet som kan oppleves som kaotisk og som en krise. Der opplevde jeg også at språk og kulturforskjeller var en utfordring i møte med en nyankommen ungdom. Jeg erfarte hvordan språk hindret godt faglig arbeid, og gjorde det vanskelig å skape en trygg og god relasjon til ungdommen. Utfordringer med kommunikasjon var også en kilde til frustrasjon, fra både meg, de andre ansatte og ungdommen. Filmen «Mrs. Chatterjee vs. Norway» har fått mye fokus i media i det siste. Fremstillingen av filmen kan diskuteres å være ensidig fremstilt og kan forverre omdømmet til det norske barnevernet. Norsk barnevern fremstilles som følelsesløst og uten aksept for kulturforskjeller. Følgene kan bli at nyankomne familiers opplevelse av barnevernet blir preget av frykt, og at barnevernet da sees på som et «ondt» maktapparat som tar barn uten gyldig grunn. I et forskningsprosjekt gjennomført av Fylkesnes et al (2015) tar de for seg minoriteters frykt for barnevernet, hvor det legges vekt på tre faktorer; barnevernet tar barn uten gyldig grunn, mangel på medvirkning og et diskriminerende barnevern. Refleksjon rundt egen maktposisjon vil jeg ta for meg i oppgaven. Min rolle som snart ferdigutdannet barnevernspedagog skal sikre barn og unge en trygg oppvekst. Barnevernet skal sørge for at barn og ungdom som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid, jf. barnevernsloven § 1-1 (barnevernsloven, 2021, § 1-1). «Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.», jf. Grunnloven § 113 (Grunnloven, 1814, § 113). Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i saker som gjelder barn, jf. Grunnloven § 104 annet ledd, Barnekonvensjonen artikkel 3 første ledd og barnevernsloven § 1-3 (Grunnloven, 1814, § 104 & barnevernsloven, 2021, § 1-3). Barnet har rett til å medvirke i saker som omhandler de, dette omfattes i Grunnloven § 104 første ledd annet punktum, Barnekonvensjonen artikkel 12 og barnevernsloven § 1-4 (Grunnloven, 1814, § 104 & barnevernsloven, 2021, § 1-4). I Grunnloven § 98 finner vi et likhetsprinsipp og et forbud mot diskriminering, «Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling» (Grunnloven, 1814, § 98).