| dc.description.abstract | Tema for denne masteroppgaven er erfarne pedagogiske lederes opplevelse av veiledning, i lys av barnehagen som en lærende organisasjon. Erfarne pedagogiske ledere defineres her som barnehagelærere med mer enn 8 års arbeidserfaring. Den kvalitative undersøkelsen har en fenomenologisk forskningstilnærming som løfter fram informantenes tanker og opplevelser. Som forsker tror jeg likevel at min forforståelse vil påvirke meg; både bevisst og ubevisst. Det innebærer et hermeneutisk perspektiv der jeg ser min forståelseshorisont som en prosess; en kontinuerlig sirkelbevegelse der jeg må se og forstå helheten ut fra delene og omvendt. Semistrukturerte intervju av 7 erfarne pedagogiske ledere har gitt meg det empiriske materialet der jeg har søkt etter svar på oppgavens hovedproblemstilling og fire forskningsspørsmål: Hvilke opplevelser har erfarne pedagogiske ledere med veiledning, i lys av at barnehagen skal være en lærende organisasjon?
1. Hvilken forståelse har erfarne pedagogiske ledere av begrepene veiledning og barnehagen som en lærende organisasjon?
2. Hvilke erfaringer har erfarne pedagogiske ledere med veiledning?
3. Hvilke faktorer opplever erfarne pedagogiske ledere at påvirker veiledning som metode i barnehagen?
4. Hva er erfarne pedagogiske lederes opplevelse av veiledning som metode for å utvikle egen profesjonsrolle og barnehagen som en lærende organisasjon?
Det empiriske materialet drøftes i sammenheng med tidligere forskning og analytiske begrep knyttet til temaene erfarne barnehagelærere, veiledning, lærende organisasjoner og profesjonsutvikling. Undersøkelsen viser at informantene ser veiledning som en metode til å skape refleksjon slik at utvikling kan skje; både hos den enkelte medarbeider og i organisasjonen som helhet. Deres opplevelser med å motta veiledning skjer i hovedsak de to første årene som nyutdannet og peker på betydningen av den nasjonale ordningen for veiledning av nyutdannede, nytilsatte barnehagelærere. Undersøkelsen avdekker at informantene i liten grad mottar systematisk veiledning som de opplever fører til profesjonell utvikling. De erfarne pedagogiske lederne innehar kompetanse de opplever at de ikke får brukt. De tar selv et stort ansvar for å være i utvikling og ser på veiledning som en læringsarena både for seg selv og medarbeiderne, og for å kunne utvikle barnehagen som en lærende organisasjon. Informantene savner å motta systematisk veiledning, og de peker på betydningen av at styreren tar ansvar for og prioriterer veiledning i barnehagen. En usikkerhet knyttet til egen veiledningspraksis avdekker et behov for og ønske om kompetanseheving. Større kunnskap om veiledning kan bidra til at de ser flere muligheter til å gi veiledning i hverdagen uten at de strukturelle rammene, som for eksempel tid, oppleves som en hindring.
The topic of this master thesis is skilled educational leaders' experience of guidance, in kindergarten as a learning organization. Skilled educational leaders are defined as kindergarten teachers with more than 8 years' work experience. The qualitative investigation has a phenomenological research approach that highlights the informants' thoughts and experiences. As a researcher, I still believe that my preconceptions will affect me; both consciously and unconsciously. It involves a hermeneutic perspective where I see my areas of understanding as a process; a continuous circular movement where I have to see and understand the whole from the parts and vice-versa. Semi-structured interviews of 7 skilled educational leaders have given me the empirical material in which I have searched for answers to the main problem of the thesis and the four research questions: What experiences do skilled educational leaders have with guidance, in light of the fact that the kindergarten is to be a learning organization?
1. What understanding do skilled educational leaders have of the concepts of supervision and
kindergarten as a learning organization?
2. What experiences do skilled educational leaders have with guidance?
3. What factors do skilled educational leaders feel influence guidance as a method in kindergarten?
4. What is skilled educational leaders' experience of guidance as a method for developing their own professional role and the kindergarten as a learning organization?
The empirical material is discussed in connection with previous research and theoretical, analytical concepts related to skilled kindergarten teachers, guidance, learning organizations and professional development. The survey shows that the informants see guidance as a method to create reflection so that development can take place, both individual and in the organization. Their experiences of receiving guidance mainly occur in the first two years after graduating and point to the importance of the national scheme for the guidance of newly qualified kindergarten teachers. The survey reveals that the informants receive little systematic guidance which they feel leads to professional development. The skilled educational leaders have expertise they feel they are not allowed to use. They take great responsibility for being in development and see guidance as a learning arena both for themselves and the staff, and to be able to develop the learning organization. The informants miss receiving systematic guidance and point to the importance of the director taking responsibility for and prioritizing guidance. An uncertainty linked to one's own guidance practice reveals a need and desire for competence enhancement. Greater knowledge about guidance can contribute to seeing more opportunities to provide guidance in everyday life without the structural framework, such as time, as an obstacle. | en_US |
