| dc.description.abstract | Forskning viser at fysisk aktivitet har mange fordeler for individet, som senkede stressnivåer og økt trivsel. Forskning peker også på at dette kan bedre akademiske prestasjoner, og det foreligger en hypotese om at effektene elever kan erfare etter fysisk aktivitet kan føre til økt læring. Målet med denne oppgaven var å undersøke hvorvidt fysisk aktivitet på kort sikt evner å øke mellomtrinnelevers prestasjoner i matematikkfaget, og problemstillingen lød: «Fører ikke-matematikkfaglig fysisk aktivitet i matematikkøktene til bedre matematikkprestasjoner for elever på mellomtrinnet?» Flere studier undersøker intervensjoner hvor matematikkarbeidet foregår mens elevene er fysisk aktive, men forskning viser at dette innebærer merarbeid for lærerne. I tillegg er det i slike studier vanskeligere å skille hvorvidt effektene skyldes den fysiske aktiviteten eller det matematikkfaglige arbeidet, og det er funnet at slike intervensjoner ikke er gunstigere for elevenes matematikkprestasjoner enn at elevene kun er fysisk aktive. Denne masteroppgaven har som mål å dekke behovet for oversiktsartikler om fysiske aktivitetspauser i matematikkfaget, og i tillegg å vurdere resultatenes relevans for norske mellomtrinnselever. I oppgaven vil effektene funnet kort etter fysiske aktiviteten studeres. For å undersøke temaet gjennomførte jeg et systematisk litteratursøk ved bruk av datakildene EBSCOhost, Oria OsloMet, PubMed, Sciencedirect, JSTOR, Ovid og Google Scholar. Artiklene ble undersøkt og ekskludert basert på a priori fastsatte kriterier, og avslutningsvis ble fem studier inkludert. I disse studiene igangsatte forskerne intervensjoner av fysisk aktivitet med varighet på mellom fem og tjue minutter, og elevene gjennomførte matematikktestene samme dag som aktiviteten foregikk. Matematikkundersøkelsene var av ulike typer, men flesteparten var flervalgprøver lånt fra en amerikansk oppgavebank. Alle forskningsstudiene konkluderte med at elevene presterte bedre i matematikk kort i etterkant av deltakelse i fysisk aktivitet. Når det er sagt, var elevene kun tilknyttet fem ulike skoler, og forskningen er ikke nødvendigvis generaliserbar. I tillegg er det metodiske svakheter i kvaliteten på studiene og i kunnskapssynet i matematikkundersøkelsene.
Research shows that physical activity has multiple perks for the individual, like lowered levels of stress and increased well-being. Research also finds that it can improve student academic performance, and it is hypothesized that the effects students can experience after physical activity also lead to better learning. The goal of this assignment was to investigate whether physical activity immediately could alter the mathematics performance of students from ages nine to thirteen. The research question was: “Does physical activity, without elements from the subject of mathematics, in the mathematics classes lead to better mathematical performance for students from nine to thirteen?” Several studies connect mathematical activities to physical activity, but this leads to more work for teachers. It is also harder to separate whether the effects are caused by physical activity or mathematics work, and it is found that integrating mathematics with physical activity is not better for mathematics achievement than participation in activity breaks without mathematics work. The objectives of this thesis is to cover the need for a review article about activity breaks in the subject of mathematics and to consider the relevance of the results in students from nine to thirteen in Norwegian schools. In this paper, only effects found shortly after the physical activity will be included. A benefit of looking at these effects is that there is little time for other factors to influence the results. To investigate the problem, a systematic literature review was done by using the data sources EBSCOhost, Oria OsloMet, PubMed, Sciencedirect, JSTOR, Ovid and Google Scholar. The articles in the review were investigated and excluded based on the pre-set criteria, and five studies remained afterwards. In all of these studies, the researchers scheduled interventions of physical activity with a duration of between five to twenty minutes and the mathematics tests were taken the same day as the physical activity. The mathematics tests were of different types, but the majority were multiple-choice tasks borrowed from an American test bank. All the research articles concluded that the students performed better in mathematics shortly after participating in physically active interventions. That being said, the students all belonged to only five different schools. Therefore, the research is not necessarily generalizable. I also found the quality of and the view of knowledge in the mathematics tests a bit deficient. | en_US |
