Ivaretakelse av barn på krisesenter - en kvalitativ studie av profesjonell praksis.

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler ivaretakelse av barn på krisesenter. Problemstillingen knyttet til studien er: «Hvordan blir barn ivaretatt, som egne brukere, av ansatte på krisesenter?» Hensikten med studien er å undersøke praksisen knyttet til ivaretakelsen av barn på krisesenter, samt se på hva som påvirker praksisen og hvilke implikasjoner dette får for ivaretakelsen av barna. Datamaterialet bygger på gruppeintervjuer av totalt ni ansatte ved tre ulike krisesentre i Norge. Datamaterialet har blitt analysert ved bruk av tematisk analyse.

Funnene blir drøftet med teori om hva barn utsatt for vold trenger, samt perspektivet på barn. Innen teori knyttet til hva barn utsatt for vold trenger, har jeg vektlagt tilknytningsteori og traumebevisst omsorg. Innen teori knyttet til perspektivet på barn, har jeg vektlagt barndomssosiologien og sosiokulturell utviklingspsykologi. Studiens funn deler seg inn i to hovedkategorier: direkte ivaretakelse av barnet og strukturell ivaretakelse av barnet. Funnene i studien knyttet til den direkte ivaretakelsen av barnet viser en praksis hvor barn på krisesenter blir behandlet som egne brukere, samtidig som viktigheten av relasjonen og tilknytningen til omsorgspersonen blir løftet fram som avgjørende. Funnene i studien knyttet til den strukturelle ivaretakelsen av barnet viser at informantene mener at krisesenterloven § 2 femte ledd, krav om atskilt botilbud, påvirker ivaretakelsen av barn som kommer med far.

Diskusjonen viser at barn blir ansett som egne brukere. Samtidig vektlegges relasjonen mellom barnet og omsorgspersonen. Det er til barnets beste at kvaliteten på denne relasjonen er trygg, og for at det skal skje, er det en forutsetning at omsorgspersonen også blir ivaretatt. Basert på diskusjonen, er det som får størst implikasjoner for ivaretakelse av barn krisesenterloven § 2 femte ledd. Kravet om atskillelse gir implikasjoner for ivaretakelse av barn med far, og disse barna får ikke samme ivaretakelse som barn som kommer med mor.

Nøkkelord: barn, krisesenter, ivaretakelse, tilknytningsteori, traumebevisst omsorg, barndomssosiologi, sosiokulturell utviklingspsykologi.

This master thesis deals with the care of children in shelters. The study’s research question is “How are children taken care of, as independent users, by staff at shelters?”. The purpose of the study is to examine the practice linked to the care of children in shelters, as well as to look at what effects the practice and what implications this has for the care of the children. The data material is based on group interviews of a total of nine employees at three different shelters in Norway. The data material is thematically analyzed. The findings are discussed with the theory of what children exposed to violence need and the perspective on children. On theory related to what children exposed to violence need, I have emphasized attachment theory and trauma-aware care. On theory related to the perspective on children, I have emphasized childhood sociology and socio-cultural developmental psychology. The findings of the study fall into two main categories: direct care of the child and structural care of the child. The findings of the study related to the direct care of the child reflect a practice where children in shelters are considered and treated as independent users, at the same time as the importance of the relationship and attachment to the parent is highlighted as crucial. Furthermore, the findings in the data material show that the informants consider the experience of security to be the most important. The findings in the study related to the structural care of the child show that the informants believe that shelter Act section 2 fifth paragraph requirement for separate accommodation, affects the care of children who come with their father. The discussion shows that children are considered as independent users. At the same time, the relationship between the child and the parent is emphasized. It is in the child's best interest that the quality of this relationship is safe, and for that to happen it is a prerequisite that the parent is also taken care of. Based on the discussion, what has the greatest implications for the care of children, is shelter Act section 2 fifth paragraph. The requirement for separation has implications for the care of children with fathers, and these children do not receive the same care as children who come with mothers.