| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen har forankring i sosiokulturelle perspektiver på læring. Formålet er å undersøke en hypotese om at elevers fiksjonsforståelse kan trenes i litterære samtaler på mellomtrinnet. Dette forutsetter en forståelse av litterær samtale som en sosial praksis der læreren aktivt kan støtte elevenes tilegnelse av fiksjonsforståelse, som jeg argumenterer for at skapes diskursivt.
Bakgrunnen for avhandlingen er en sammensatt problematikk der økende sosiale forskjeller i skolen knyttes til skjønnlitteraturens tapte plass i norskfaget. Jeg støtter meg på Sylvi Penne (2013) sitt literacy-perspektiv på fiksjonslesing i skolen. Hun anser fiksjonsforståelse som en literacy-kompetanse fordi den støtter en generell forforståelse for tekstlesing, som gir elever fordeler i skolesammenheng. Videre blir James P. Gee (2008b) sitt diskursbegrep avgjørende for forståelsen av skolens fag som diskursive fellesskap. Han argumenterer for at tilegnelsen av faglige diskurser bør starte allerede etter fjerde årstrinn. Dessuten taler han for en aktiv lærer som støtter denne tilegnelsen. Denne argumentasjonen ligger til grunn for min undersøkelse av hvorvidt dette lar seg gjøre i litterære samtaler på mellomtrinnet.
For å nærme meg problemstillingen gjennomførte jeg en kvalitativ samtaleanalyse. Jeg tok lydopptak av en lærerstyrt litterær samtale der seksten syvendeklassinger utforsket en del av boka Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 av Torill Hauger. Materialet ble analysert induktivt, og funnene presenteres i hovedkategorier som forteller noe om hvilke diskurser elevene anvender i sine tolkninger av teksten.
Studiens hovedfunn er at elevene tolker innenfor en felles fiksjonsdiskurs der teksten leses som fiksjon. Det kommer til syne gjennom kontekstbaserte tolkninger, utfylling av tomme plasser med folketeorier, generalisering av teksttemaet og en bevissthet om forfatterens prosjekt. Funnene knyttes til lærerens aktive tilnærming, og jeg antyder at trening av elevers fiksjonsforståelse i litterære samtaler forutsetter en mer aktiv lærer enn læreplanens passive lærerrolle. Studien bekrefter hypotesen, og jeg argumenterer derfor for at felles fiksjonslesing bør styrkes som en del av leseopplæringen på dette alderstrinnet | en_US |
