| dc.description.abstract | I denne avhandlingen presenterer og drøfter jeg læreres fortellinger om sin praksis knyttet til forebygging av fordommer i skolen. Lærere er sentrale forvaltere av skolens danningsoppdrag, og samtidig juridisk ansvarlige for å verne elever mot krenkelser og sikre elevens rett til trygghet og sosial tilhørighet. I dette arbeidet møter lærerne imidlertid en rekke til dels ulike og motstridende forventninger og krav, og det mangler retningslinjer som favner alle de dilemmaer, etiske problemstillinger og sammensatte utfordringer de må håndtere. Denne kompleksiteten danner bakteppet for analysene i avhandlingen, hvor jeg ut ifra lærernes beskrivelser drøfter hva som former deres praksis, og hvordan vi kan forstå ulike dilemmaer og spenninger i lærernes profesjonsutøvelse knyttet til skolens danningsoppdrag. Jeg har intervjuet 20 lærere som var ansatt i ungdomsskoler og videregående skoler ulike steder i Norge om deres erfaringer med forebygging av fordommer blant elever. Lærernes fortellinger tar utgangspunkt både i spesifikke hendelser med enkeltelever og elevgrupper og i forebygging av fordommer som en del av det holdningsskapende arbeidet i skolen. Jeg drøfter funnene fra intervjuene gjennom profesjonsteoretiske perspektiver, nærmere bestemt begrepene «profesjonsutøvelse» og «skjønnsvurderinger», samt «etisk praksis», som jeg knytter sammen med normkritiske perspektiver. Det inngår tre empiriske artikler i avhandlingen. I artikkel 1 undersøker jeg hvordan lærerne forteller at de fortolker elevers bruk av stereotypier og fordomsuttrykk. Lærerne beskriver en usikkerhet omkring ytringenes alvorlighetsgrad og elevenes intensjoner, og lærernes refleksjoner synliggjør at de beveger seg mellom ulike posisjoner i disse situasjonene. Et omdreiningspunkt i denne artikkelen er lærernes refleksjoner over det sosiale samspillet mellom elevene, som de oppfatter at veves sammen med stereotypier og fordomsuttrykk. Disse sosiale dynamikkene bidrar til ytterligere å tilsløre for lærerne hva det er som foregår mellom elevene i slike situasjoner. I artikkel 2 drøfter jeg lærernes fortellinger om selvpresentasjon i deres arbeid med forebygging av fordommer. Artikkelen viser at pedagogiske avveininger, den enkelte situasjon og elevgruppe samt lærernes egne verdier og idealer er sentrale elementer i selvpresentasjonen. Lærernes selvpresentasjon fremstår som knyttet til hvordan de på best mulig måte kan bruke seg selv i møte med elevene, samtidig som deres personlige biografi kan brukes som et verktøy for å møte ulike forventinger og krav til lærerprofesjonalitet i holdningsskapende arbeid. I artikkel 3 diskuterer Åse Røthing og jeg lærernes beskrivelser av sin praksis i møte med elevers nedsettende ytringer om minoritetsgrupper i lys av juridiske og pedagogiske forskrifter. Analysene viser at lærerne peker på et behov for regulering av elevers atferd, men at lærernes praksis må forstås i lys av komplekse omstendigheter og ulike aktørers forventninger til deres profesjonsutøvelse. Lærerne vektlegger gode relasjoner til elevene som en forutsetning for å skape holdningsendringer, og funnene indikerer at det pedagogiske fortsatt har forrang fremfor det juridiske i norsk skole. Skolens styringsdokumenter gjenspeiler imidlertid ikke kompleksiteten lærerne møter på dette feltet, hvor de er gitt et juridisk ansvar for elevers trygghet samtidig som de skal ivareta ulike elever, og hvor etiske vurderinger fremstår som sentrale aspekter ved deres profesjonsutøvelse. I intervjuene beskrev lærerne at praksisen deres i høy grad tok utgangspunkt i skjønnsvurderinger og autonomi, og at den på mange måter ble formet av deres egne valg og vurderinger knyttet til overveielser av klasserommets sosiale dynamikker, elevgruppe, enkeltelever og kontekst. Gjennom mine analyser synliggjør jeg videre at det er et spenningsforhold mellom tillit, ansvar og makt knyttet til lærernes danningsoppdrag, hvor lærerne i kraft av sin posisjon overfor elevene på mange måter kan forstås som portvoktere i arbeidet med forebygging av fordommer. Denne posisjonen forutsetter at lærerne er oppmerksomme på hvem de selv er, samt hva de gestalter og formidler, i undervisningen eller i uforutsette og utfordrende situasjoner. Jeg finner videre at verdivurderinger og praktisk klokskap er fremtredende kunnskaper som lærerne trekker veksler på. Dette kan forstås som en taus form for kunnskap, hvor erfaring står sentralt, og hvor den pedagogiske dømmekraften er et sentralt element. Avhandlingen synliggjør at lærerne er sentrale utøvere i skolens arbeid med forebygging av fordommer, og at lærernes profesjonsutøvelse i dette oppdraget fremstår som en balansegang mellom ulike spenninger, på den ene siden, og forventninger, på den andre siden, både i utdanningssystemet og samfunnet. Avhandlingen medvirker empirisk til ny kunnskap ved å gi en dypere innsikt i hva som karakteriserer lærernes refleksjoner omkring egen praksis, og etablerer en bredere forståelse for på hvilke måter vi kan forstå læreres etiske dilemmaer og sammensatte utfordringer i holdningsskapende arbeid. Avhandlingen bidrar dessuten teoretisk ved å begrepsfeste artikulert lærerpraksis, og den tilfører kunnskap til teorien om lærerprofesjonen ved å belyse spørsmålet om hva som kjennetegner læreres vurderinger og resonneringer når kunnskapsgrunnlaget for deres praksis er mer uklart.
In this dissertation, I research teachers’ stories about their practice related to the prevention of prejudice in school. Teachers are both central administrators of the school’s educational mission and legally responsible for protecting students from abuse, as well as for ensuring the student’s right to security and social belonging. In this work, however, teachers encounter a number of different and conflicting expectations and demands, and there are no comprehensive guidelines for all the dilemmas, ethical considerations and complex challenges that they have to deal with. This complexity forms the background for the analyzes in the dissertation, where I discuss the teachers’ descriptions of what shapes their practice and how we can understand various dilemmas and tensions related to the teachers’ professional practice in the work to prevent prejudice. I have interviewed 20 teachers who were employed in secondary and upper secondary schools in various places in Norway about their experiences with the work to prevent prejudice. I use professional theoretical perspectives as a starting point for discussing the empirical data, more specifically the concepts of «professional practice» and «discretionary assessments», as well as «ethical practice», which I associate with norm-critical perspectives. The dissertation includes three empirical articles. In Article 1, I examine how the teachers describe their interpretation of the use of stereotypes and prejudices among students. The teachers report an uncertainty about the severity of the statements and the intentions of the students, and their reflections show that they move between different positions in these situations. A turning point in this article is the teachers’ perceptions of the social interaction between the students, in which stereotypes and prejudices are ingrained. These dynamics further obscure the teachers’ understanding of the interactions between the students. In Article 2, I discuss the teachers’ stories of self-presentation in their work on preventing prejudice in schools. The article shows that pedagogical considerations, the individual situation and group of students, as well as the teachers’ own values and ideals, are key elements in the teachers’ self-presentation. The teachers’ self-presentation appears to be related to how they can use themselves in the best possible way while interacting with the students, at the same time as their personal biography can be used as a tool to meet different expectations and requirements for teacher professionalism while working to preventing prejudice. In Article 3, Åse Røthing and I discuss the teachers’ descriptions of their practice in the face of students’ derogatory statements about minority groups in the light of legal and pedagogical regulations. The analyzes show that the teachers pointed to a need for regulation of the students’ behavior, but that their practice had to be understood in light of complex circumstances and different actors’ expectations of the teachers’ professional practice. The teachers emphasized good relations with the students as a prerequisite for creating behavioral changes, and the findings indicate that pedagogy still takes precedence over law in Norwegian schools. However, the school’s governing documents do not reflect the complexity that teachers face in this field, where they are given legal responsibility for students’ safety while managing a diverse group of students, and where ethical assessments appear as central aspects of their professional practice. In the interviews, the teachers reported that their practice were largely based on discretionary assessments and autonomy, and that in many ways they were shaped by their own choices and assessments related to considerations about classroom social dynamics, the student group, individual students and the context. I further make it clear that there is a tension between trust, responsibility and power related to the teachers’ educational mission, where the teachers by virtue of their position in many ways can be understood as gatekeepers in the work of preventing prejudice. This position presupposes that the teachers are aware of who they are, as well as what they convey in the teaching or in unforeseen and challenging situations. I further find that teachers draw knowledge from value judgments and practical experience. In this form of tacit knowledge, experience is central and pedagogical judgment is a key element. The dissertation helps to substantiate the claim that teachers are key practitioners in the school’s efforts to prevent prejudice. The teachers’ professional practice in this area is a balancing act between different tensions and expectations in both the education system and society. The dissertation contributes empirically to a larger production of knowledge by providing a deeper insight into what characterizes teachers’ reflections on their own practice. In addition, it establishes a broader understanding of teachers’ ethical dilemmas and complex challenges in their efforts to prevent prejudice. The dissertation also contributes theoretically by conceptualizing articulated teacher practice in prejudice prevention, and it provides knowledge of theory about the teaching profession and what characterizes teachers’ assessments and reasoning when the knowledge base for their practice is more unclear. | en_US |
