| dc.description.abstract | Formålet med denne studien er å undersøke hvordan fire ungdomsskolelærere arbeider med å kartlegge og tilrettelegge for elever i matematikkvansker. På bakgrunn av dette har jeg valgt problemstillingen:
Hvordan arbeider lærere med å kartlegge og tilrettelegge for elever i matematikkvansker?
For å undersøke læreres tanker og erfaringer om temaet «elever i matematikkvansker» gjennomførte jeg en kvalitativ studie hvor jeg intervjuet fire lærere individuelt. Hensikten med studien var å få innblikk i læreres hverdag i møte med elever i matematikkvansker. Intervjuene var semistrukturerte med en overordnet intervjuguide som tok for seg spørsmålene om lærernes utdanningsbakgrunn og arbeidserfaringer, kartlegging, tilrettelegging, og samarbeid med skolen, kollegaer og elevene.
Teorien og forskningen som er benyttet i studien gjør rede for begrepet matematikkvansker, samt kartlegging og tilrettelegging for elever i matematikkvansker. Deretter redegjør jeg for læreres didaktiske og matematiske kompetanse. I oppgaven bruker jeg bevisst termen «elever som er i matematikkvansker». Ifølge Lange (2009, referert i Lunde, 2010, s. 9) gir dette en mer positiv omtalelse av elevgruppen, fordi den fremmer at elevene i større grad har mulighet for å bli kvitt vanskene sine. Elever i matematikkvansker er elever som har større utfordringer med å tilegne seg matematikk i forhold til hva som forventes av elevens alder (Holm, 2012, s. 17).
Analysen er inspirert av Braun og Clarke (2006, s. 77-101) sin tematiske analyse. Samlet sett viser de tre funnene at lærerne har fått lite formell opplæring i å oppdage og kartlegge elever i matematikkvansker, at de bruker kartleggingsverktøy og elevsamtaler for å oppdage elever i matematikkvansker, og at de tilrettelegger for elever i matematikkvansker ved å tilpasse opplæring ved å benytte varierte undervisningsformer og la elevene få matematikkopplæring i klasserommet og i mindre grupper. Mine funn konkluderer med er at lærernes kartleggings- og tilretteleggingspraksiser bygger mye på personlige praksiserfaringer og mindre på teori og forskning.
Funnene viser at alle de fire lærerne kartlegger elevenes matematiske ferdigheter når elevene begynner på ungdomsskolen, slik at de kan tilpasse undervisningen best mulig for elevene, samt fange opp elever som kan være i matematikkvansker. Kartleggingsprøver, observasjon av elevene i undervisningen, informasjon fra møter med ledelsen på elevenes tidligere skole, og samtaler med både elever og foresatte er viktige deler av i denne kartleggingsprosessen. Til tross for at lærerne uttrykte viktigheten med kommunikasjon med elevene, har elevene liten medbestemmelse ved opplæringen. Dette er noe lærerne selv er klar over. Lærerne er opptatt av å skape en trygg arena for læring og en god relasjon til elevene. Videre mente de at arbeid i mindre grupper kunne være en trygg læringsarena for elever i matematikkvansker. Funnene viser at elever i matematikkvansker ofte får tilrettelagt undervisning, enten i klasserommet ellet i mindre grupper. | en_US |
