| dc.description.abstract | Dette er en filosofisk-teoretisk oppgave som tar sikte på å presentere og diskutere noen ulike muligheter og utfordringer knyttet til fenomenet kunst i musikkundervisningen i grunnskolen. Ved å foreta en hermeneutisk teksttolkning av noen utvalgte musikk- og kunstfilosofiske tekster av Martin Heidegger og Theodor W. Adorno og en gjennomgang av hvordan fenomenet kunst skisseres i læreplanen i musikkfaget (LK20), forsøker jeg å presentere noen ulike tilnærminger til å tenke om fenomenet kunst i musikkundervisningen. Hensikten med dette er å legge til rette for og undersøke noen forutsetninger for videre didaktiske refleksjoner. Kunstfenomenet er svært mangefasettert og det er noe som for mange oppleves som veldig individuelt og personlig. I tenkningen til Heidegger og Adorno kan man finne en dyp innsikt i verdien til kunsten, i tillegg til blant annet ulike forutsetninger for estetiske erfaringer som kan være viktige hvis en skal legge til rette for slike erfaringer i musikkundervisningen. Hvis man skal kunne erfare den sannheten som ligger i verket, forutsetter dette en total hengivenhet og forkunnskaper knyttet til hva man kan forvente i møte med den. Blant de sentrale spørsmål i tenkningen omkring kunstens rolle i musikkundervisningen er den tekniske rasjonaliteten og den instrumentelle tenkningen som rår i skolen og samfunnet. I læreplanen i musikkfaget er det mange referanser til og bruk av terminologi knyttet til kunst, estetikk og estetiske erfaringer. Dermed er det gode muligheter for å legge til rette for undervisning om og med kunst. Det kan likevel oppstå en problematikk hvis læreplanteksten tolkes i en retning der kunsten, det estetiske innholdet i musikkfaget, blir sett på som et middel for å oppnå noe annet, for eksempel til å bidra til økt samfunns- og kulturforståelse, snarere enn et mål i seg selv.
This thesis is a philosophical-theoretical thesis that attempts to present and discuss a few different opportunities and challenges related to the art phenomena in music education. By conducting a hermeneutical study of selected philosofocial texts about art and music as an art form by Martin Heidegger and Theodor W. Adorno, in addition to a review of the curriculum in the subject (LK20) and how art and related terminology is referenced in it, I attempt to present a few different approaches to thinking about art in music education. The purpose of this is to facilitate and investigate some prerequisites for further didactic reflections. The phenomena of art is extremely multifaceted, and it is thought of as very individual and personal, by many. In the thinking of Heidegger and Adorno, one can find a deep insight into the value of art, in addition to, among other things, various prerequisites for aesthetic experiences that can be important if one is to facilitate such experiences in music teaching. If one is to be able to experience the truth that lies in the artwork, this presupposes a total devotion and prior knowledge related to what one can expect in the face of it. Among the central questions in thinking about the role of art in music education is the technical rationality and the instrumental thinking that prevails in school and society. In the subjects curriculum, there are many different references to and uses of terminology related to art, aesthetics and aesthetic experiences. Thus, one could easily find opportunities to facilitate teaching about and with art. However, a problem can arise if the curriculum is interpreted in a direction where art, the aesthetic content of the music subject, is seen as a means of achieving something else, for instance to contribute to increased social and cultural understanding, rather than an end in itself. | en_US |
