Show simple item record

dc.contributor.advisorPharo, Nils
dc.contributor.advisorDarch, Peter
dc.contributor.authorKvale, Live Håndlykken
dc.date.accessioned2022-10-24T12:41:48Z
dc.date.available2022-10-24T12:41:48Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-8364-396-1
dc.identifier.isbn978-82-8364-413-5
dc.identifier.issn2535-471X
dc.identifier.issn2535-5414
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3027970
dc.description.abstractData sharing requires collaboration on infrastructure and a knowledge exchange amongst stakeholders while these develop solutions aiming at increasing the quality of research through data curation. Divergent perspectives amongst key stakeholders on how and why data sharing is to take place create frictions in the collaboration and development of infrastructure. In addition, new roles are emerging to facilitate data management and data curation. The professional identity of these struggle with combining and maintaining highlevel expertise in multiple domains. The problem statement approaches these frictions by asking: How do the perspectives and expertise of key stakeholders involved in research data sharing affect the collaboration and knowledge transfer amongst these? By addressing this question, the thesis aims at understanding the relation between the perspectives and expertise of key stakeholders involved in research data sharing and how these perspectives affect the collaboration and knowledge transfer amongst the stakeholders. Designed as a three-phased, modified Delphi study with data collection during a 14-month period, the study captured parts of the development of infrastructure for research data sharing. The participant group consisted of 24 expert shareholders disseminating their experiences and perspectives on the sharing and curation of research data through two interviews and one survey. The results are based on the final analysis of all the data material. This is a thesis involving compilation of three articles and a narrative (Norwegian ‘kappe’). Each of the three articles addresses specific issues within research data sharing, namely by: 1) Exploring the different data steward roles; 2) Analysing the multiple perspectives on data management plans as a facilitator for data curation and sharing; and 3) How personal privacy can be balanced with high quality research through the research data lifecycle. The narrative lifts the perspective by addressing challenges that connect the three articles as a thread; divergent perspectives, roles, expertise, and the knowledge exchange taking place to facilitate research data sharing. The thesis contributes to the understanding of research data curation as a key to high quality research. Policy and infrastructural development are interconnected with the different stakeholder groups and the motivations and expertise they hold. However, the effort made to create strong infrastructural organizations risks changing the target. The findings show how additional goals and agendas amongst stakeholders risk obscuring the focus on research quality as the goal of data curation in interpretation and application of policy. For providers of research data services to succeed, it is necessary to combine practice, learning and recognition. This is best achieved through maintaining active memberships in multiple communities; primarily, it is necessary to keep the combination of researcher and research support up to date and to apply best practice from both communities. There is a need to rethink research data support services with a focus on the identity of data stewards as domain specialists and as data management experts. This requires community building and incentives for recognition of multiple memberships. Furthermore, different research support services within universities need to work together and re-think research data services based on a common goal of creating better research. In collaborations and infrastructure development, agreements on standards, entities and definitions help to facilitate knowledge exchange. These must be developed dynamically through experience and application. A transfer of knowledge occurs between the stakeholders as standards are applied and updated; this requires lines of communication where the stakeholders with multiple identities and stewardship communities function as translators of various perspectives and creators of common understandings. Samarbeid og kunnskapsutveksling mellom involverte aktører er nødvendig når infrastrukturløsninger for deling av forskningsdata utvikles. Hensikten ved å tilrettelegge for kuratering av forskningsdata er å styrke kvaliteten på forsking. De sentrale aktørenes ulike perspektiver på hvordan og hvorfor deling av forskningsdata skal finne sted skaper uenigheter i infrastruktursamarbeidet. Parallelt med dette oppstår en ny rolle med ansvar for å legge til rette for god datahåndtering og kuratering av forskningsdata. I den profesjonelle identiteten til denne rollen ligger det et behov for ekspertise innenfor flere fagfelt. Disse problemstillingene leder til følgende spørsmål: Hvordan påvirker perspektiver og ekspertise hos sentrale aktører involvert i deling av forskningsdata samarbeidet og kunnskapsutvekslingen mellom disse? Ved å stille dette spørsmålet ønsker jeg å forstå forholdet mellom tilnærminger og ekspertise hos de sentrale aktørene involvert i deling av forskningsdata. Videre ser jeg på hvordan perspektivene påvirker samarbeid og kunnskapsutvekling mellom aktørene. Studien er utformet som en Delphi-studie i tre faser med datainnsamling over 14 måneder. Slik fanger studien deler av utviklingen av infrastruktur for deling av forskningsdata. Gruppen med deltakere bestod av 24 aktører med høy ekspertise på feltet. Deltakerne delte sine erfaringer og syn på deling og kuratering av forskningsdata i to intervjurunder samt en spørreundersøkelse. Resultatene som presenteres er basert på den samlede analysen av alle innsamlede data. Avhandlingen består av tre artikler og en kappe. Hver av de tre artiklene går inn i spesifikke tema innen forskningsdatahåndtering: 1) Utforskning av de ulike datarøkterrollene; 2) Analyse av ulike syn på hvordan datahåndteringsplanen kan legge til rette for kuratering og deling av forskningsdata; 3) Hvordan hensynene til forskningskvalitet og personvern balanseres gjennom livssyklusen til forskningsdata. Avhandlingen bidrar til forståelse av kuratering av forskningsdata som avgjørende for å styrke kvaliteten på forskning. Politikk og infrastrukturutvikling er sammenkoblet med de ulike aktørene og deres agenda og sakkyndighet. Samtidig er det en risiko for at resursene som settes inn for å skape en ny sterk infrastrukturorganisasjon fjerner fokus fra målet. Resultatene peker på at når politiske føringer skal tolkes og følges kommer andre mål og agendaer blant aktørene i veien for søkelyset på forskingskvalitet som mål for datahåndtering. For at forskningsdatastøttetjenester skal lykkes, trengs en kombinasjon av praksis, læring og annerkjennelse. Dette oppnås ved å tilrettelegge for at datarøktere kan beholde aktive medlemskap i ulike fagmiljøer, og må til for at personene som tilbyr forskningsdatastøte skal være oppdatert og anvende beste praksis fra både forsker- og forskerstøttemiljøene. Med utgangspunkt i datarøkere som både domeneeksperter og datahåndteringseksperter er det behov for å tenke nytt rundt støtte til datahåndtering. Det er både et behov for å utvikle felleskap og for få på plass insentiver som bidrar til annerkjennelse internt i de ulike fagmiljøene hvor datarøktere har sine tilhørigheter. Tettere samarbeid mellom de ulike tilbyderne av støttetjenester for forskningsdata er etterspurt og kan møtes ved at man tenker nytt om disse tjenestene der et felles mål om bedre forskning får trumfe egne agendaer. Enighet om standarder, enheter og definisjoner er med på å legge til rette for kunnskapsutveksling i samarbeid om infrastrukturutvikling. Disse må oppdateres og videreutvikles gjennom anvendelse og erfaring. I det standarder tas i bruk og holdes oppdaterte skjer en kunnskapsutveksling mellom de ulike aktørene. Denne kunnskapsutvekslingen fordrer kommunikasjonslinjer hvor aktører med tilhørighet i ulike fagfelt er i stand til å utveksle og oversette de ulike tilnærmingene og skape felles forståelser.en_US
dc.publisherOsloMet - Storbyuniversiteteten_US
dc.relation.ispartofseriesOsloMet Avhandling 2022;Nr 15
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectData sharingen_US
dc.subjectStakeholdersen_US
dc.subjectResearch dataen_US
dc.subjectKnowledge transfersen_US
dc.subjectData managementen_US
dc.subjectData curationen_US
dc.subjectSubject fieldsen_US
dc.titlePerspectives, roles, and knowledge transfer amongst stakeholders of research data sharingen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.typePeer revieweden_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.journalSkriftserienen_US
dc.source.issue15en_US
dc.source.pagenumber222en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse 4.0 Internasjonal