Speaking reluctance in the English as a foreign language classroom - Teachers’ experiences and practices regarding speaking reluctance in oral activities in Norwegian primary schools

Abstract

The current thesis addresses the issue of reluctant speakers in the English as Foreign Language classroom. This study aims to answer three main research questions: the first regarding teachers’ perceptions about speaking reluctance. The second which oral activities teachers conducts in the English as a Foreign Language classroom, and the third concerning which activities that may enhance the pupils’ oral skills and decrease speaking reluctance. To answer the research questions, an abductive methodical approach was conducted. Specifically, the researcher used interviews as a research instrument. Six Norwegian lower and middle school teachers were interviewed to investigate the teachers’ attitudes and perceptions to speaking reluctance and what oral activities they found to be the most beneficial for foreign language practice. The main findings concerning the first research question showed that all the teachers had experienced some degree of speaking reluctance in their English as a Foreign Language classroom, and that the time devoted to oral skills during their lessons varied. Furthermore, the teachers in this study reported that oral activity in the English as a Foreign Language classroom could sometimes be an issue, as the pupils’ motivation, willingness, and experience varied. The main findings regarding the second research question revealed that the teachers seldom conduct informal activities in their English as a Foreign Language classroom. The ones who did, reported that they had great success on the oral activity in their classroom when they did. However, the majority of the teachers reported that they had no real experience with drama activities or other spontaneous speech activities besides the occasional game or small role-play in their English teaching. The findings regarding the third research question shows that informal activities which are inspired by dramatization, gives the best oral practice for pupils in the English as a Foreign Language classroom.

Den nåværende oppgaven tar for seg fenomenet talevegring i klasserommet med engelsk som fremmedspråk. Denne studien tar sikte på å svare på tre hovedforskningsspørsmål: det ene om lærernes oppfatning av talevegring, det andre om hvilke muntlige aktiviteter lærerne utfører, og det tredje om hvilke muntlige aktiviteter som ser ut til å redusere elevenes talevegring samt forbedre elevenes muntlige ferdigheter. For å svare på forskningsspørsmålene ble det utført en abduktiv forskningsmetode. Konkret brukte forskeren intervjuer som forskningsinstrument. Seks norske grunnskolelærere ble intervjuet for å undersøke lærernes holdninger og oppfatninger av talevegring og hvilke muntlige aktiviteter de fant mest fordelaktige for fremmedspråkspraksis. Hovedfunnene som gjelder det første forskningsspørsmålet viste at alle lærerne hadde opplevd en viss grad av talevegring i klasserommet engelsk som fremmedspråk, og at tiden som ble brukt til muntlige ferdigheter i timene varierte. Videre rapporterte lærerne i denne studien at muntlig aktivitet i klasserommet noen ganger kan være et problem da elevenes motivasjon, vilje og erfaring er forskjellig, samt at lærerens erfaring og praksis er varierende. Hovedfunnet angående det andre forskningsspørsmålet viste at lærerne sjelden gjennomfører uformelle aktiviteter i klasserommet med engelsk som fremmedspråk. De som gjorde det, rapporterte at de hadde stor suksess med den muntlige aktiviteten i klasserommet når de hadde slike aktiviteter. Imidlertid rapporterte flertallet av lærerne at de ikke hadde noen reell erfaring med dramaaktiviteter eller andre spontane taleaktiviteter bortsett fra en og annen lek i engelskundervisningen. Det tredje forskningsspørsmålet viser at uformelle aktiviteter som er inspirert av dramatisering, gir den beste muntlige praksisen for elever i klasserommet med engelsk som fremmedspråk. Lærerne i den aktuelle studien var enige om at elevene ser ut til å oppleve vegring eller angst for å snakke når de presenterer foran klassen. Videre virker det som at høytlesing også ser ut til å øke elevens vegring til å snakke. På den andre siden, ser det ut til at gruppearbeid, spill, arbeid i par og andre varianter av lav selveksponerende aktiviteter reduserer talevegring. Lærerne mente at evaluering fra jevnaldrende og lærere hadde negative konsekvenser for elevenes språktilegnelse og muntlige ferdigheter. Denne studien bidrar til forskning gjort på talevegring i klasserommet med engelsk som fremmedspråk i norsk skolekontekst, hvilket er noe begrenset. Målet med denne studien var å skape bevissthet om talevegring og hvilke muntlige aktiviteter som kan gjennomføres i EF klasserommet for å forhindre at talevegring oppstår. Videre var målet å gi engelsklærere relevant informasjon om hvordan man kan forhindre talevegring i klasserommet med engelsk som fremmedspråk.