| dc.description.abstract | Formålet med denne studien er å øke kunnskapen om lesing i femteklasse og overgangen mellom første og andre leseopplæringen: Hva er femteklasseelevers holdninger til lesing, og hvilke forventninger har de til mestring ved lesing av nye tekster når de blir introdusert for ulike lesestrategier? Bakgrunnen for oppgaven er basert på forskning på det som kalles the fourth grade slump. I den andre leseopplæringen er det innholdet som tar over fokuset og tekstene blir fagspesifikke. Mestringsforventning, leseforståelse og lesestrategier er sentrale aspekter i denne prosessen og denne undersøkelsen. Hvis elevene opplever nedgang i mestring eller holdninger i denne overgangen, kan dette påvirke elevenes senere lesesituasjoner. Prosjektet ble gjennomført som en casestudie. Det ble gjort en intervensjon for å undersøke lesestrategiers rolle i mestringsforventningen. I intervensjonen ble det introdusert to ulike lesestrategier. Intervju og spørreundersøkelse ble gjennomført både før og etter intervensjonen. Intervjudataene ble analysert gjennom en tematisk analyse og er kategorisert inn etter et kodesystem. Resultatene fra spørreundersøkelsene ble analysert med deskriptiv statistikk. Hovedfunnene var at elevene oppfatter at mestringsforventning i lesing i stor grad er knyttet til hastigheten på lesingen, og de sammenlikner seg med hverandre. Når det gjelder holdning til lesing var familie, venner og skole er store påvirkningsfaktorer i elevenes holdning til lesing. Resultatene antydet at intervensjonen ikke hadde noe effekt på elevenes selvrapporterte mestringsforventning. For noen elever var det noe de kunne tenke seg å bruke videre, og for andre var ikke strategiene noe for dem. Avhandlingen konkluderer med at det er viktig å jobbe med elevenes holdninger og mestringsforventning i denne perioden slik at det ikke påvirker elevene i senere lesesituasjoner. Lesestrategier over en lengre periode kan være måter å jobbe med dette på. En viktig implikasjon for praksis er at en lystbetont undervisning og kartlegging av elevenes interesser kan bidra til å bygge en holdning og mestringsforventning til lesing, samt et fellesskap i klassen.
The purpose of this dissertation is to increase knowledge about reading amongst year 5 pupils and the transition between ‘first’ and ‘second’ stage reading tuition. I will address the following research question: “What are year five pupils’ attitudes to reading, and what expectations do they have with regards to their own achievement, when reading new texts after introduction of different reading strategies”? The background for this dissertation is research that has been done about what is called the “fourth grade slump”. In second stage reading tuition however, the focus moves to the content of the texts, and they become subject specific, both in genre and language. Self-efficacy, reading comprehension, and reading strategies are central aspects in this period and this dissertation. If they experience a decrease in achievement, or a negative development in their attitude to reading, this can influence their later reading development. The project was done as a case study. An intervention was done to investigate the role of reading strategies in reading self-efficacy. In the intervention, the pupils were introduced to two different reading strategies. An interview and a questionnaire were completed both before and after the intervention. The interview data was analysed using thematic analysis and were categorised into a coding system. The results from the questionnaire were analysed descriptive statistics. The main findings were that pupils’ perception of self-efficacy in reading is largely linked to the speed of reading, and that they compare themselves with each other. When it comes to attitudes to reading, we found that pupils are to a large extent influenced by those around them. Family, friends and schools are important influencing factors. Reading strategies however, in the pupils’ point of view, have not had any influence on the pupils’ self-reported self-efficacy. Some pupils expressed that they would use the strategies again, and others said that they didn’t find the strategies helpful. The dissertation concludes that it’s important to work with attitudes and self-efficacy towards reading in this period. That way it won’t affect the pupils in later reading situations. Readings strategies over a longer period might be one way to work on this. An important implication for practice is that the reading instructions should be based on the pupils’ interest to make the instructions entertaining and mapping of students' interests can contribute to building an attitude and self-efficacy in reading, as well as a unity towards reading in the classroom. | en_US |
