Trosrepresentanters og KRLE-læreres erfaringer med og refleksjoner om ekskursjonsinnhold

Abstract

Ekskursjoner med besøk til tros- og livssynssamfunn er en mulig, men omdiskutert arbeidsmåte i KRLE-faget. Denne oppgaven utforsker hvilke erfaringer og refleksjoner trosrepresentanter og KRLE-lærere har knyttet til ekskursjonsinnhold. Sentralt i oppgaven står spørsmål om hva ekskursjonene inneholder, hva som har påvirket utformingen av innhold og hva som er hensikten med metoden. På spørsmålet om innhold er begge gruppene opptatt av at elevene skal få kroppsliggjorte opplevelser, møte trosrepresentanter og orientering om livssynet med tid til elevspørsmål. Erfaring, tradisjon og grunnleggende lære trekkes frem som faktorer som har påvirket ekskursjonsinnholdet. I tillegg kommer det frem at opplegget tilpasses i stor grad utfra de besøkendes ønsker, noe begge grupper verdsetter. Blant hensikter er det mest sentrale fra trosrepresentantenes side, å gi de besøkende positive opplevelser med livssynet og å bygge positive relasjoner mellom trossamfunnet og storsamfunnet. KRLE-lærerne, på sin side, nevner hensikter som å gi elever et innblikk i ulike livssyn og hvordan de leves ut i dag, i nærmiljøet. I drøftingen stilles spørsmål om betydningen av sekularisering og fordommer for ekskursjon som metode og hvordan forholdet mellom innhold og læring er i lys av dette, og en konklusjon er at sekularisering og fordommer virker å ha innflytelse både på utforming av innhold og hensikt. Trosrepresentantene opplever større fremmedhet ovenfor religion i samfunnet og at det finnes negative holdninger og misforståelser, som gjør at det er et større behov for å gi folk positive opplevelser med deres livssyn. Oppgaven finner også at det har vært en dreining i ekskursjonsinnholdet fra et større fokus på tradisjonsnivå til å inkludere individ- og gruppenivå i mye større grad. Denne dreiningen er i tråd med den nye læreplanen (LK 20) hvor det er større vekt på at elever skal lære å forstå seg selv og andre og utvikle evne til å leve i og med mangfold i samfunnet.

Field trips to religious and worldview communities is a possible, but disputed way of working in the Norwegian RE subject. This thesis explores the experiences and reflections faith representatives and RE teachers have in relation to the content of field trips. The key questions in this thesis are what the field trips contain, what has influenced the development of field trip content and what the purpose of the method is. On the question about content, both groups want to give the students embodied experiences, meetings with faith representatives and orientation about the worldview with time for student questions. Experience, tradition and fundamental teaching are mentioned as factors that has influenced the field trip content. In addition, the content is adapted largely to what the teachers want, which both groups appreciate. The core purposes mentioned by the faith representatives are to give the visitors positive experiences connected to their religion and to build positive relationships between faith communities and society at large. The RE teachers on the other hand mentions purposes like giving students an insight into different worldviews and how these are lived out today, in the local community. The discussion addresses questions about what effect secularization and prejudice have on field trips as a method and the connection between content and learning in light of this, and one conclusion is that secularization and prejudice seem to have influenced both the development of content and purpose. The faith representatives experience a greater unfamiliarity with religion in society and that there are negative attitudes and misconceptions, making it more important to give people positive experiences with their worldview. The thesis also finds that there has been a shift in the content of field trips from a major emphasis on worldviews on a traditional level to including the individual and group level to a greater extent. This shift is in line with the new curriculum (LK 20) where there is a greater emphasis on teaching students to understand themselves and others and to develop the ability to live in and with a pluralistic society.