| dc.description.abstract | Til tross for Norges tempererte klima har kjølebelastninger i norske bygninger, spesielt næringsbygg, en svært signifikant effekt på energibruken. Rask utvikling i kjølebehovet i Norge har resultert i feildimensjonering og feil håndtering av sentrale internlaster. Denne masteroppgaven undersøker og diskuterer avviket mellom teoretisk og reelt effektbehov og energibruk, ved å fremskaffe bedre dokumentasjon av interne varmelaster som forårsaker økt kjølebehov. Det fokuseres på beregningsmetodikken for dimesnjonering, og dens utslag på hvorfor avviket som oppstår. Kontorbygget, Nydalsveien 28, er brukt som referansebygg i oppgaven. Hensikten var å finne ut hvilke erfaringer bransjen kan ta med seg i fremtidige prosjekter der kjøling skal anvendes.
Gjennom simuleringer i SIMIEN med ulike dimensjoneringsgrunnlag, befaring på casebygget, samt en kvalitativ undersøkelse, analyseres avviket og det diskuteres hvilke erfaringstall som bør brukes ved dimensjonering av kjøleanlegg i næringsbygg. Ytterligere simuleringer i IDA-ICE ser på potensiell besparelse ved å anvende kjølereduserende tiltak, der det er fokusert på solskjerming, termisk masse og nattventilasjon. Den angivelige besparelsen ved å neddimensjonere kjøleanlegget ble analysert basert på reelle og estimerte kostnader supplert av AF Energi, samt erfaringstall og Norsk prisbok.
Analyse av eksisterende data fra Nydalsveien 28 viste at kjøleanlegget var overdimensjonert med hele 55 prosent. Det ble estimert at denne overdimensjoneringen har kostet bygget om lag 4,3 millioner kroner i merkost på investering, samt drift- og vedlikehold og abonnert effekt på fjernkjøling de siste 5 årene, sammenlignet med en korrekt dimensjonering.
Med økende utetemperaturer er det viktigere enn noen gang å finne gode kjøletekniske løsninger, og ikke minst redusere kjølebehovet. Tiltak som termisk masse, nattventilasjon og spesielt en kombinasjon av disse, er bevist å være svært effektive tiltak for å redusere den operative temperaturen i bygget. Imidlertid vil mange bygg uansett ha et kjølebehov, og da er ett energieffektivt kjøleanlegg med optimal styring avgjørende for ett energieffektivit bygg.
Bruk av normerte verdier hentet fra NS 3031 for internlaster med 100 prosent varmetilskudd og normerte driftstider resulterer i nærmere 40 prosent overdimensjonering av kjøleanlegget. Legger man videre på arbeidstilsynets anbefalte sikkerhetsmargin for ventilasjon på 30 prosent, ender man med å overdimensjonere kjøleanlegget med hele 47 prosent. Resultatene av de faktiske internlastene i Nydalsveien 28 mot de normerte verdiene, gir en påminnelse om hvorfor det er viktig å ikke forveksle de standardiserte beregningene, som i dag gjøres for å dokumentere et bygg sin energiytelse, opp mot myndighetskrav med forventet energibruk.
Avslutningsvis konkluderes det med viktigheten av at bransjen utfordrer gamle metoder og utdaterte erfaringstall. Undersøkelsen har vist at å bruke mer tid til dimensjonering og prosjektering ikke nødvendigvis er fordyrende, men at det er mye penger å spare ved å dimensjonere med korrekte forutsetninger. | en_US |
