Hvordan jobber familieterapeuter med familier som har kreftsyke barn? En kvalitativ studie av hvordan seks familieterapeuter og psykologer bruker sin profesjonelle kunnskap og familieterapeutiske metoder i samtaler med kreftrammede barnefamilier.

Abstract

Background: Family therapy is a form of therapy that focuses on including the whole family in the therapy sessions. Among other goals, it aims to ease the psychological pressure on each family member. This thesis examines how three family therapists and three psychologists work in therapy sessions with families who have children with cancer. Childhood cancer can affect all family constellations. Research shows that when a child is diagnosed with cancer, the whole family is affected and it can give them mental health issues. The family is especially concerned for the medical prognosis of the child. However, research also shows that therapeutic intervention has been helpful for many of these families. This thesis attempts to investigate how the therapists work in the therapy sessions with the families. More specifically, how they use their professional knowledge and family therapeutic methods during these sessions.

Theory: The theory explains classical and postmodernist methods in family therapy. Theories about how professionals use their competence in practice are attempted to be explained too. The theory chapter uses Donald Schön's theory on reflection in action and Hubert and Stuart Dreyfus' model for skill acquisition.

Research method: This master's thesis uses a qualitative method for collecting data by conducting in-depth interviews from six therapists who have experience in family therapy with these families. The data is then coded, categorized and analyzed. The analysis is interpreted by using a hermeneutic method for interpretating texts.

Findings and conclusion: The findings from the interviews show that the therapists work intuitively in the therapy sessions. They work from many different family therapy methods and know what to use for different issues. The family decides the topics in the therapy sessions. Therapists can prepare topics for the sessions, but they rarely plan ahead what kind of method to use. The therapists adjust their work and are flexible during the sessions. Their professional knowledge comes naturally to them.

Bakgrunn: Familieterapi er en terapiform som tar utgangspunkt i at hele familien deltar i terapisamtalene og har som mål å blant annet lette på symptomtrykket hos familien som helhet. Denne oppgaven undersøker hvordan tre familieterapeuter og tre psykologer jobber terapeutisk i samtaler med familier som har barn med kreft. Barnekreft kan ramme alle familiekonstellasjoner. Forskning viser at dette er en tøff og psykisk krevende periode for foreldre, søsken og det somatisk syke barnet. Familien er spesielt redde for barnets medisinske prognose. Forskning viser også at terapeutisk intervensjon har vært nyttig for mange av disse familiene. Denne oppgaven gir et forsøk på å undersøke hvordan terapeutene jobber i samtalene med familiene, nærmere bestemt hvordan terapeutene bruker sin profesjonelle kompetanse og familieterapeutiske metoder i samtaler med kreftrammede barnefamilier.

Teori: Teorien redegjør for metoder innenfor familieterapi, både klassiske og nyere postmodernistiske metoder. Teorier om hvordan profesjonelle bruker sin kompetanse i praksis blir også forsøkt forklart. Her brukes Donald Schöns teori om refleksjon i praksis og Hubert og Stuart Dreyfus’ læringsteori.

Metode: Denne masteravhandlingen bruker kvalitativ metode for innsamling av data i form av dybdeintervju. Dataen er så kodet, kategorisert og analysert. Analysen er tolket ved hjelp av hermeneutisk metode for tekstfortolkning.

Funn og konklusjon: Funnene fra intervjuene viser at terapeutene jobber intuitivt i samtalene. Informantene plukker fra mange forskjellige familieterapeutiske metoder og vet hva de skal bruke til ulike problemstillinger. Det er familien som bestemmer hva samtaletemaene skal omhandle og hva de ønsker å bruke terapitimene til. Terapeutene kan forberede seg til samtaler, men det er sjeldent at de planlegger hva slags metode de skal bruke. Terapeutene justerer seg og er fleksible i samtalene og deres profesjonelle kunnskap kommer naturlig for dem.