Profesjonskvalifisering for yrkesfaglærere: To ulike utdanninger, like godt forberedt for læreryrket?

Abstract

En ny treårig yrkesfaglærerutdanning ble etablert i Norge i 2000 med mål om å styrke kvalifiseringen av yrkesfaglærere. Denne surveystudien undersøker hvilke oppfatninger tidligere studenter fra både den treårige yrkesfaglærerutdanningen (YFL) og ettårige praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere (PPU-y) har om hvordan lærerutdanningen har forberedt dem for læreryrket i den videregående skole. Vi analyserer forskjeller mellom lærergruppene og undersøker hva yrkesfaglærere mener bør vektlegges i utdanningene framover. Studien er basert på data innhentet våren 2020 fra yrkesfaglærere i videregående skole (n = 532) utdannet ved OsloMet og NTNU i perioden 2014–2019. Resultatene indikerer at yrkesfaglærerne oppfatter å være godt forberedt på undervisningsrollen, til å reflektere over egen yrkespraksis og til å skape et godt læringsmiljø. De oppfatter å være mindre godt forberedt til å yrkesrette undervisningen i samarbeid med fellesfaglærere, til å støtte ungdom i vanskelige livssituasjoner og til å samarbeide med lokalt arbeidsliv. Yrkesfaglærere fra YFL har høyere gjennomsnittsverdier enn yrkesfaglærere fra PPU-y på alle spørsmål om hvor godt de oppfatter seg forberedt til læreryrket. Videre mener disse respondentene at lærerutdanningen kan bli mer virkelighetsnær og relevant for skolekonteksten. De etterlyser en større didaktisk verktøykasse og mer innhold knyttet til å håndtere elevutfordringer og mangfold. Resultatene bidrar med ny kunnskap om lærerutdanningen for yrkesfag og bidrar til debatten om lærerutdanningenes relevans og videreutvikling.

A new bachelor programme was established in Norway in 2000 with the aim of improving the qualifications of vocational teachers. This survey study examines former students’ perceptions of their teacher education and includes candidates from two different study pathways, the bachelor programme and the one-year postgraduate programme in education for vocational teachers. We analyse the differences in the mean scores of the two teacher groups and present their views about what the study programmes should emphasise in the future. The study is based on data collected in 2020 from vocational teachers in upper secondary school (n = 532) who graduated from either OsloMet or NTNU in the 2014–2019 period. The results indicate that respondents consider themselves well prepared for teaching, for reflecting on their own professional practices and for being able create a good learning environment. They consider themselves less well prepared for working to integrate general and vocational subjects, to supporting young people in difficult life situations and to cooperating with local working life. Higher mean values on all questions concerning feeling prepared for a teaching career are obtained from teachers who graduated from the bachelor programme compared to teachers who graduated from the postgraduate programme. Furthermore, the respondents’ feel that their teacher education should be better connected to, and made more relevant for day-to day situations in schools. They also feel the need for additional hands-on didactical tools and for more knowledge related to the handling of diversity and challenging students. The results contribute to new knowledge about vocational teacher education and to the debate on the relevance and development of teacher education.