| dc.description.abstract | Formålet med oppgaven har vært å få større innsikt i kontaktpersoners egne erfaringer og opplevelser rundt inkludering av barnets slekt og nettverk i barnevernsundersøkelsen. Oppgavens problemstilling er følgende: Hvordan arbeider kontaktpersoner i barneverntjenesten med å inkludere barnets slekt og nettverk i en barnevernsundersøkelse, og hvordan opplever de dette arbeidet?
Det empiriske materialet består av fem kvalitative semi-strukturerte forskningsintervjuer av kontaktpersoner i kommunal barneverntjeneste som jobber hovedsakelig med barnevernsundersøkelser. Utgangspunktet for analysen er kontaktpersonenes egne erfaringer og opplevelser, og analysen er basert på en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming.
I studien fremkommer tre hovedfunn; For det første beskriver informantene at det er lite fokus på inkludering av barnets slekt og nettverk i barnevernsundersøkelsen. Informantene beskrev flere årsaker til at slekt og nettverk ikke blir inkludert i barnevernsarbeidet, blant annet at det kunne være utfordrende med taushetsplikten, barnevernsundersøkelsens tidsfrist, vanskelige relasjoner i nettverket og manglende tillit til kontaktperson. Funn viser at kontaktpersonene vektlegger barnets medvirkning og anerkjenner verdiene brukermedvirkning og myndiggjøring som grunnlag for arbeidet med inkludering av slekt og nettverk. Det fremkommer at det er forskjeller mellom tjenestene, i tillegg til individuelle vurderinger, særlig der det ikke foreligger tydelige føringer og lovkrav. Det andre hovedfunnet er at informantene opplever foreldrekonfliktsaker som utfordrende og at slekt og nettverk i større grad blir inkludert i barnevernsarbeidet i foreldrekonfliktsaker, men at det kan være vanskelig for foreldrene og nettverket å ta et barneperspektiv. Inkludering av slekt og nettverk som informanter og støttepersoner i foreldrekonfliktsaker kan bidra til å minske presset på barnet som informant når foreldrenes beskrivelse av situasjonen er så ulike. Det tredje hovedfunnet er at informantene ser en verdi av utveksling av informasjon med slekt og nettverk, også i barnevernsundersøkelsen. Barneverntjenesten kan få et helthetlig informasjonsgrunnlag og nettverket får informasjon om problematikken slik at de i større grad kan støtte barnet og familien, kompensere og avlaste, samt ha kontroll over barnets omsorgssituasjon også etter at barneverntjenesten har avsluttet kontakten med familien. Funn viser at det er behov for økt holdningsendrende arbeid og metoder som er tilpasset barnevernsundersøkelsens rammebetingelser og som er tilgjengelige for kontaktpersonene. | en_US |
