| dc.description.abstract | Avdekking av overgrep mot barn er et komplekst fenomen som får omfattende oppmerksomhet med formål om å fremme tidligere avsløringer og for å øke kompetanse blant beskyttelses- og hjelpetjenester. I denne studien undersøkes ulike avdekkingsmønstre i et utvalg på 100 undersøkende intervjuer av barn i alderen tre til seks år (gjennomsnitt = 56,91 måneder; SD = 8,71, range = 39-75 måneder, 58 % jenter og 42 % gutter), hvor alle barna avslørte fysiske og/eller seksuelle overgrep under avhøret. Formålet med studien er å undersøke førskolebarns avdekkingsmønstre i sammenheng med faktorer som kjønn, alder, type overgrep (vold eller seksuelle overgrep) og barnets relasjon til overgriper. Samtidig se på hvor i intervjuet avsløring skjer, hvilke avhørsspørsmål som fører til avdekking og hvilke spørsmål som blir stilt rett i etterkant av avdekking (intervjuatferd).
Oppgaven er et delprosjekt av en større nasjonal studie kalt «Barneavhør prosjektet». Kvantitativ forskningsmetode er brukt i analysearbeidet. De sekvensielle intervjuene ble gjennomført i perioden 2015-2017, på et av landets 11 barnehus. Alle avhør ble gjennomført etter den Sekvensielle avhørs- metoden (SA), av spesialtrent politi med videreutdanning i avhør av spesielt sårbare grupper. Avhørene ble kodet etter internasjonale anerkjente kodemetoder og analysert i dataprogrammet SPSS, versjon 27.
Analyser av avhørene viser at det ble stilt fleste direkte spørsmål både før (48 %) og etter (58 %) avdekking. Deretter ble det stilt 32 % suggestive-, 10 % lukkede- og 10 % åpne spørsmål i forkant av barnets første avsløring. I tillegg fortsatte førskolebarna å fortelle ny relevant informasjon i spørsmål- svar- interaksjon (turn) 1-2 (26 %), 3-9 (53 %), 10-14 (11 %) og 15 og utover i avhøret (10 %), etter barnets første avsløring. 24 av barna avslørte også spontant tidlig i avhøret, selvom flesteparten av barna hadde en nær relasjon til overgriper. | en_US |
