Ledelse av endringsprosesser i barnehager under koronapandemien - En kvalitativ undersøkelse av barnehagestyreres perspektiv på håndteringen av koronapandemien

Abstract

Tema for masteroppgaven er ledelse av endringsprosesser under koronapandemien. En kvalitativ undersøkelse av styreres perspektiv på håndteringen av koronapandemien. Undersøkelsen er basert på samtaler med fire styrere. Den teoretiske forankringen tar for seg perspektiver på endringsprosesser, på lederrollen og ser på barnehagen som lærende organisasjon. Problemstillingen er: Hvilke erfaringer har barnehagestyrere fått med endringsprosesser under koronapandemien? Undersøkelsen viser at endringsprosessen var en top-down prosess som følge av politiske vedtak. Prosessen avviker fra ideelle, mer demokratisk funderte endringsprosesser. Styrerne beskriver at bruk av tvang gjorde endringene enklere å gjennomføre. Endringene ble gjennomført som følge av trafikklysmodellen og smitteveiledere som var utarbeidet av nasjonale myndigheter. For styrerne var tydelighet viktig for utøvelsen av ledelse. Innenfor rammene av de politisk styrte vedtakene, var det rom for medvirkning fra personale. I tillegg til å ha gode systemer og rutiner, forteller styrerne om viktigheten av å lytte til sine ansatte. Mange i personalet var engstelige og bekymret for egen helse og for familiemedlemmer. Dette krevde mer at styrerne, da mange i personalet måtte beroliges. Styrerne måtte være endrings- og oppgaveorienterte, samtidig som de var relasjonsorienterte. Undersøkelsen viser at Informasjonsflyten var en utfordring. Sosiale mediers og nyhetskanalers fokus på koronapandemien kan ha økt bekymringen blant personalet. Undersøkelsen viser at personalet hadde ulikt utgangspunkt med tanke på motivasjon og vilje til endring. Nye arbeidsmåter ble utprøvd under pandemien. Dette var endringer som barnehagene ikke hadde implementert hvis det ikke var av ren nødvendighet på grunn av smittesituasjonen. Noen ansatte tok på seg oppgaver som de i utgangspunktet viste motstand mot. Negative konsekvenser av endringene var mangel på faglige- og sosiale møtearenaer. Alle styrerne opplevde mangel på faglig utvikling. Styrerne opplevde mindre fleksibilitet ved sykefravær, da de ikke kunne flytte personalet. Barna fikk ikke velge hvem de ville leke med og det ble et dårligere tilbud av leker og materiell. Planlagte pedagogiske aktiviteter ble avlyst. En styrer fortalte om mangel på anerkjennelse av ansatte i barnehagene. Mangel på smittevern og økonomisk kompensasjon og korte frister for gjennomføring av endringer synligjorde det. Undersøkelsen viste at positive konsekvenser av pandemien var mindre grupper, en tydeliggjøring av arbeidsoppgaver og tydeligere ansvarsfordeling i mindre grupper. Noe som kan ha ført til økt mestring blant personalet.

The theme for the master's thesis is kindergarten managers` experience with change processes during the coronary pandemic. A qualitative study of managers' perspectives on the corona pandemic. The survey is based on conversations with four directors and is based on four research questions. How do managers feel that their leadership role has changed during the pandemic? What change competence do the managers see in their staff? What are the negative and positive consequences of changes during the pandemic? What have the measures during the pandemic done to the quality of the kindergarten? The theoretical grounding addresses perspectives on change processes, on leadership and kindergarten as a learning organization. The survey shows that the change process was a top-down process as a result of political decisions. The process deviates from ideal, more democratically based change processes. The managers describe that the use of coercion made the changes easier to implement. The changes were implemented as a result of the traffic light model and infection guides prepared by national authorities. For the managers, clarity was important for the exercise of leadership. Within the framework of the politically controlled decisions, there was room for participation from the staff. In addition to having good systems and routines, managers talk about the importance of listening to their employees. Many of the staff were anxious and worried about their own health and that of family members. The managers had to put an efford into reassuring members of the staff. The survey shows that handling information was challenging for the managers. They had to present sufficient amount of information, to satisfy the need from the staff aswell as from the parents. Social media and news channels were filled with information on the corona pandemic. It made managing information difficult and may have caused further anxiety among members of the staff. The survey shows that managers experienced different degrees of motivation amongst the staff. New methods were tested during the pandemic, such as smaller groups, use of digital platforms and increased focus on hygiene. Kindergartens would not have implemented these changes if it were not for the pandemic. Some employees took on tasks that they initially resisted, such as communicating with children on social media. Negative consequences of the changes during the pandemic were lack of professional and social meeting arenas. All of the managers experienced lack of professional development. They reported on less flexibility in the event of sick leave, as they could not move staff. One of the managers reported that the children were not allowed to choose play mates and there was a poorer supply of toys and materials. Planned educational activities were canceled. One manager spoke of the lack of recognition of employees in kindergartens. Lack of infection control, financial compensation and short deadlines for implementation of changes. The survey showed that the positive consequences of the pandemic were smaller groups, a clarification of work tasks and clearer division of responsibility when divided in smaller groups. This may have led to increased mastery among the staff.