Betydningen av utvidet oppmerksomhet på samarbeid i plantiden for å muliggjøre utvikling av profesjonelt skjønn hos barnehagelærere - En kvantitativ studie av samarbeid i plantiden

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg sett på hvordan barnehagelærere benytter den tariffestede plantiden til samarbeid for å utvikle sitt profesjonelle skjønn. I forbindelse med innføring av styrket pedagognorm i 2018, økte andelen barnehagelærere i barnehagene. Målet var blant annet å heve kvaliteten i barnehagene gjennom å styrke det profesjonelle fellesskapet mellom barnehagelærerne. Gjennom en kvantitativ spørreundersøkelse ønsket jeg å få kunnskap om hvordan barnehagelærere samarbeidet i plantiden. Jeg sammenlignet samarbeidet mellom barnehagelærere som jobbet på avdelinger med en eller flere barnehagelærere. Datamaterialet i oppgaven baserte seg på et spørreskjema sendt til 150 barnehagelærere i 50 ulike barnehager i gamle Akershus fylke. Undersøkelsen var forankret innenfor hermeneutikken, som har økt forståelse som mål. Datamaterialet fra undersøkelsen ble gjenstand for en analyse basert på en metode som tradisjonelt brukes til kvalitative undersøkelser. Målet var å øke forståelsen av hvordan plantiden organiseres for å sikre samarbeid, samt hvor mye og hva det samarbeides om og hvordan dette påvirker utvikling av profesjonelt skjønn. I tillegg til en kvantitativ undersøkelse, inneholder oppgaven et teoretisk kapittel som underbygger hvordan profesjonelt skjønn utvikles og hvilken betydning samarbeid kan ha for denne utviklingen. Mine funn ble sammenlignet med tidligere forskning som omhandler bruk av plantid i forbindelse med stryket pedagognorm. Datamaterialet mitt avdekket liten forskjell på samarbeidet i plantiden avhengig av antall pedagoger på avdelingen. De fleste barnehagelærere samarbeidet inntil en time med andre barnehagelærere i plantiden. Det var i tillegg et stort antall som ikke samarbeidet i plantiden. Videre avdekket undersøkelsen at mange opplevde manglende hjelp og støtte ved behov under avviklingen av plantiden. Et stort flertall av barnehagelærerne hadde et ønske om at mer av plantiden ble avviklet sammen med andre. Undesøkelsen avdekket at organisering av felles plantid kunne være en utfordring. Tilgang til felles arbeidsrom så ut til å være en viktig forutsetning for å samarbeide i plantiden. Som en konklusjon på masteroppgaven, kan jeg hevde at barnehagelærere hadde en utfordring med å utnytte mulighetsrommet som plantiden gav til å samarbeide for å utvikle sitt profesjonelle skjønn. En styrking av den enkelte barnehagelærers profesjonelle skjønn kan trolig bidra til å heve kvaliteten i barnehagen.

In this master’s thesis I have looked at how preschool teachers utilise their allocated planning time established by collective labour agreement to exchange ideas and develop their professional discretion. In conjunction with the introduction of strengthened pedagogue standard in 2018, the number of pedagogues in preschool increased. The aim with this increase of pedagogues was to raise the quality in the preschools by strengthening the professional community. By using a quantitative survey I wanted to gain knowledge of how preschool teachers collaborated in their planning time. I compared the cooperation between preschool teachers who worked in departments with one or several pre-school teachers. The data in this thesis is based on a survey sent to 150 preschool teachers working in 50 different preschool in what was then Akershus fylke. The survey was based on hermeneutic approach where the goal is to increase understanding. The data was used as a basis for an analysis based on a method traditionally used for qualitative research. The intention was to increase the understanding of how the planning time is organised to ensure collaboration, what the collaboration consists of and how this influences development of professional discretion. In addition to a quantitative survey, the thesis contains a chapter of theory that supports how professional discretion is developed and what effect collaboration can have on this development. My findings were compared to previous research covering planning time related to strengthened pedagogue standards. My data revealed that there is not a lot of difference in collaboration during planning time based on number of pedagogues per department. Most preschool teachers collaborated up to one hour with other preschool teachers during the planning time. Furthermore the survey showed that several experienced limited help and support when needed during their planning time and did desire to work with others for more of their allocated time. As a conclusion to my master’s thesis I can profess that preschool teachers found it challenging to utilise the opportunity given by the planning time to collaborate to develop their professional discretion. Strengthening the individual preschool teacher’s professional discretion can most likely contribute to raising the quality in the preschool.