UT, UT, UT, . . . (u)synlige muligheter i barnehagens pedagogiske uterom

Abstract

Problemstillingen i masterprosjektet er; «Hva kan forstås som (u)synlige muligheter i barnehagens pedagogiske uterom?» Uterommet posisjoneres pedagogisk ved at barna er en del av læringsprosesser når de er i uterommet. «Å lære er å være» er basert på et onto-epistemologisk perspektiv der kunnskap og virkelighet er sammenfiltret (Barad, 2007). Uterommet rommer både menneskelige og ikke-menneskelige elementer. I det pedagogiske uterommet oppstår det intraaksjoner mellom barna og ikke-menneskelige elementer, der ikke-menneskelige elementer kan ha en aktiv rolle (Barad, 2007). I intraaksjoner skjer læringsprosesser barna er en del av. (U)synlige muligheter åpner opp for at det er uendelig mange variasjoner av intraaksjoner i uterommet. Mulighetene kan sanses på mange måter og det kan være variasjoner i hvor lett det er å oppdage mulighetene. De (u)synlige mulighetene ses på som sammenfiltret da synlighet kan vise seg i ulike nyanser. Forskerposisjonen i prosjektet er autoetnografisk inspirert. Det er utført et mikro-etnografisk feltarbeid på en småbarnsavdeling sitt uterom. Feltnotater, fotografier og tegninger inspirert av «inefficient mapping» (Knight, 2019) danner grunnlaget for en «bricolaging» (Odegard, 2021) av dataene som presenteres som dataspor. En diffraktiv analyse av datasporene gjøres ved hjelp av et nymaterialistisk begrepsapparat der forskerkroppen er diffraksjonsapparat. De (u)synlige mulighetene som oppstod i diffraksjonsanalysen legges frem. Hva som forstås som (u)synlige muligheter i barnehagens pedagogiske uterom kobles til praksis ved at forskerposisjonen i prosjektet relateres til personalets rolle i barnehagens pedagogiske uterom. Masterprosjektet belyser at det er uendelig mange (u)synlige muligheter i det pedagogiske uterommet i barnehagen.

The problem statement in this project is "What can be understood as (in)visible possibilities in the kindergarten's pedagogical outdoor space?" The outdoor space is positioned pedagogically because the children are part of learning processes there. "Learning is being" is based on an onto-epistemological perspective where knowledge and reality are intertwined (Barad, 2007). It is both human and non-human elements in the outdoor space. In the pedagogical outdoor space, intra-actions occur between the children and non-human elements. Non-human elements can have an active part in the intra-actions (Barad, 2007). Children are a part of learning processes in intra-actions. (In)visible possibilities opens an infinite number of variations of intra-actions in the outdoor space. The possibilities can be sensed in many ways and there can be variations in how easy they can be discovered. The (in)visible possibilitiess are intertwined and can become visible in different nuances. The research position in this paper is autoethnographically inspired and based on a micro-ethnographic field work in the outdoor space of a kindergarten. Field notes, photographs and drawings inspired by "inefficient mapping" (Knight, 2019) makes a "bricolage" (Odegard, 2021) of the data. The data is presented as separate tracks. A new materialist conceptual apparatus was used in the research body as a diffractive analysis of the data traces. The (in)visible possibilities that arose in the diffraction analysis are presented and connected to practice. This project illuminates the infinitely many (in)visible possibilities in the kindergarten's pedagogical outdoor space.