dc.contributor.advisor | Jonassen, Rune | |
dc.contributor.author | Gunnes, Elisabet | |
dc.date.accessioned | 2022-04-01T08:49:12Z | |
dc.date.available | 2022-04-01T08:49:12Z | |
dc.date.issued | 2021 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2989149 | |
dc.description.abstract | I denne oppgaven, Fra dysbiose til stemningslidelse – om tarmhelsens rolle ved utvikling av
depresjoner, ses det på forskning som er gjort de siste 15 årene på forholdet mellom tarmhjerne-
aksen og dens tilknytning til depresjoner. Stemningslidelser som depresjoner er regnet
som de mest forekomne lidelser i verden og har blitt den største årsaken til sykefravær og
trygdeytelser ved siden av hjerte – og karsykdommer. I Norge ble det i 2017 anslått at rundt
320 000 nordmenn brukte anti-depressive legemidler, en vekst på flere hundre prosent siden
1990. Samtidig er kravet om medisinfri behandling innen psykisk helsevern blitt fremmet fra
flere brukerorganisasjoner. Hva gjøres når en ikke tyr til medisiner? De siste ti år har det
vokst frem en stor mengde forskning på forholdet mellom tarmen og hjernen. Flere
forskningsmiljø hevder at nevro-degenerative sykdommer og mentale lidelser, deriblant
depresjoner, kan knyttes til miljøet rundt tarmene og tarmfloraen. Formålet med denne
oppgaven er å kaste lys over denne forskningen, spesielt det som er relatert til depresjoner
hos
voksne. I problemstillingen er følgende spørsmål lagt til grunn: Hvordan forklarer forholdet
mellom tarmhelsen og hjernefunksjon utvikling av depresjon hos voksne, og hvilken
betydning har dette i behandlingen av lidelsen? Som litteraturoppgave sikter denne studien
mot å sammenfatte internasjonal forskning i flere oversiktsstudier av nyere dato. Artiklene
ses
i lys av uavhengig litteratur på temaet av forskere og behandlere innen gastrologi, psykiatri og
nevrologi. Forskningen viser at det er sterke indikasjoner på at en vedvarende ubalansert
tarmhelse er med på å initiere en perifer inflammasjon som sprer seg til det sentrale
nervesystemet og hjernen. En slik inflammasjon forårsaker et nevrotoksisk miljø, der nevrale
funksjoner og aktiviteter i hjernen blir nedsatt. Oppgaven diskuterer også ulike konsekvenser
forskningen har for det psykiske helsearbeidet, og foreslår blant annet en større
ernæringsterapeutisk del i det flerfaglige psykiatriske helsetilbudet. | en_US |
dc.description.abstract | In this thesis, From dysbiosis to mood-disorder – the gut health’s role in development of
depression, science from the last 15 years on the relationship between the gut-brain-axis and
depression is explored. Mood-disorders and depression are one of the most
prevalent illnesses in the world, and has, next to cardiovascular diseases, become a
leading cause of disability. In Norway, it was estimated that 320 000 Norwegians used
antidepressants
in 2017, a growth of several hundred percentage since 1990. Simultaneously
a demand for a medical free treatment has been launched by multiple users´ organizations.
What do you do if you won’t use antidepressants? The last ten years there has been a large
amount of science on the relationship between gut-health and the brain. Multiple scientific
environments claim that neuro-degenerative illnesses and mental illnesses, among them
depression, can be linked to the environment around the gut and the gut-microbiome.
The aim of this study is to shed light on this science, especially that which is related to
depression. The question of focus is: How does the relationship between the gut health and
brain-function explain development of depression in adults, and what does this imply in the
treatment of the illness? As a literature study this paper aims to summarize international
science from multiple reviews of recent date. The science is viewed alongside independent
literature by scientists and practitioners within the fields of gastrology, psychiatry and
neurology. The science shows there are strong indications that a persistent unbalanced gut
health
contributes to a peripheral inflammation that spreads to the central nervus system
and the brain. This inflammation causes a neurotoxic environment,
where neural functions and activities in the brain are reduced. The paper discusses
different consequences the science has on mental healthcare – and additionally suggests a
stronger contingent of dietary therapy within a multitherapeutic healthcare environment. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | OsloMet – storbyuniversitetet | en_US |
dc.subject | Mikrobiom | en_US |
dc.subject | Kosthold | en_US |
dc.subject | Tarm-hjerne-aksen | en_US |
dc.subject | Psykisk helse | en_US |
dc.subject | Depresjon | en_US |
dc.title | Fra dysbiose til stemningslidelse - om tarmhelsens rolle ved utvikling av depresjoner | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.description.version | submittedVersion | en_US |