| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien er å få en dypere forståelse av «kulturens betydning» for synet på barneoppdragelse og barneoppdragelse i praksis når man selv ble oppdratt av foreldre fra Kosovo, men som forelder selv skal oppdra sitt barn i Norge. Må man som mor «forhandle» mellom ulike idealer for barneoppdragelse og finne en egen balanse i dette, og oppstår det konflikter mellom eldre generasjoners syn, ens eget og det «norske»? Mange foreldre viderefører mye av det de selv vokste opp med, og oppdrar egne barn slik de selv ble oppdratt. Barndom og oppvekst varierer fra land til land, og preges av ulike verdenssyn, verdier, tradisjoner og skikker (Salole, 2020, s. 74). Hva som kreves av foreldrerollen, er ikke alltid lett å forstå som forelder i et nytt land. Man må som oftest finne løsninger som gjør at tilpassingen i det nye landet blir lettere, samtidig som man bevarer og holder det gamle livet levende.
Studien er basert på seks kvalitative intervjuer med mødre i to aldersgrupper med ulik bakgrunn. Resultatene som blir presentert gir et bilde av hva som ligger til grunn for deres syn på barneoppdragelse. Hva slags betydning familie, nettverk og venner har for egne holdninger og praksis blir også vektlagt i studien. Oppdragelsesstiler, familiestruktur og ulike kulturforskjeller inngår i det teoretiske rammeverket, som også blir brukt i drøftingen av resultatene. Studien viser at skillet mellom mødrene som er oppvokst i Kosovo og mødrene som er oppvokst i Norge, er relativt lite. Til tross for ulik oppvekst i ulike land, prøver begge partene å forholde seg til både norske og albanske idealer for synet på barneoppdragelse. Mødrene i denne studien viser til at det å kombinere to kulturer på en gang kan være utfordrende, men at det handler om å finne balansen mellom disse. Kombinasjonen av de norske og albanske idealene skal ikke være et hinder, men heller en positiv ressurs i videre oppdragelse av barn. | en_US |
