Hva eksisterer av kilder på Arbeidsdeltakelse hos sykmeldte med muskel- og skjelettlidelser under ordningen Raskere tilbake: en scoping review

Abstract

Bakgrunn: Det brukes milliarder av kroner på permanent og midlertidig uførhet i Norge og det er angitt at behovet for arbeidskraft vil overstige den tilgjengelige i fremtiden. Muskel- og skjelettlidelser er et stort nasjonalt problem og har blitt rapportert å stå for 30-35 % av sykepengetilfeller i Norge i hhv. 2006 og 2008. For å snu denne trenden ble Raskere tilbake ordningen lansert i 2007 med målsetning om å redusere sykefraværet ved å få sykmeldte raskere tilbake til arbeid. Det ble igangsatt 160 tilbud av offentlige og private aktører innenfor de regionale helseforetakene og NAV. For å bedre nytten av tiltakene i fremtiden ble det satt av 1-2 % av bevilgningen til evalueringsaktivitet hvert år. Hva som finnes av forskning på ordningen og tiltak under ordningen ikke kjent per dags dato. En oversikt av forskningen vil gi nyttig kunnskap på tiltak for å fremme arbeidsdeltakelse for pasienter med muskel- og skjelettlidelser. Formål: Formålet med oppgaven var å kartlegge forskning som omhandler arbeidsdeltakelse under ordningen Raskere tilbake hos sykmeldte med muskel- og skjelettlidelser og videre undersøke hva resultatene fra denne forskningen viser Metode: Dette masterprosjektet har tatt i bruk Scoping review som metodikk, og har benyttet seg av rammeverket til Joanna Briggs Institute samt PRISMA-ScR som bakgrunn. Søket er basert på PCC og ble gjennomført i 7 databaser og 1 søkemotor relevante for søket med 571 kilder for gjennomgang i henhold til seleksjonskriterier. Studieutvelgelsesprosessen ble gjennomført av to personer etter forhåndstestet protokoll. Ved uenigheter ville en tredjepart involveres. Etter endt studieutvelgelsesprosess ble kildelistene samt foroversitering av de inkluderte kildene sjekket. Resultater: Det ble inkludert 22 kilder, som bestod av 17 fagfellevurderte artikler, 5 masteroppgaver og 1 doktorgrad. Studiemetoden var 16 kohortstudier, 6 randomisert kontrollerte studier (RCT) og 1 kontrollert kohortstudie. De bestod av store kohorter på 50 forskjellige tilbud til intervensjonsstudier basert på tilbud i en eller flere konkrete institusjoner. Det var ingen RCT’er som så på effekt av tilbud mot vanlig behandling (treatment as usual, TAU) men en kontrollert kohort viste signifikant dårligere RTW etter 3 år enn TAU. Det var sprikende sammenhenger mellom arbeid- og psykologisk parametre og RTW. Tilleggelse av arbeidsplassintervensjoner på etablerte tilbud viste ingen statistisk signifikant forskjell (p > 0.05). Det var en signifikant (p < 0.05) forskjell i positiv retning for RTW ved telefonoppfølgning mot vanlig oppfølgning med NNT=10. Konklusjon: Det er et tydelig klart hull i kunnskapen rundt effekten av ordningen og sammenhengen mellom arbeid- og psykologisk parametere og arbeidsdeltakelse er sprikende i funn. Tilleggelse av arbeidsplassintervensjoner undersøkt under ordningen gav ingen signifikant økning i retur til arbeid, derimot inneliggende arbeidsrettet rehabilitering (ARR) basert på ACT og økt oppfølgning ved telefon kan ha bedret effekt på retur til arbeid enn hhv. poliklinisk ARR og vanlig oppfølgning i kommunen.