Mestringsfremmende psykososiale faktorer i overgangen fra døgnbehandling for rusavhengighet til hverdagen etterpå

Abstract

De aller fleste som opplever utfordringer knyttet til bruk av rusmidler, overkommer disse uten hjelp fra det formelle tjenesteapparatet. Personer med rusavhengighet opplever sammensatte og omfattende psykososiale utfordringer knyttet til avhengigheten, og har vanligvis behov for formell hjelp for å mestre endring på flere områder i livet – personlig, relasjonelt og sosialt. Endring skjer gjennom et samspill mellom individet og dets omgivelser, hvor individets mestring i endringsprosessen betinges av individuelle så vel som kontekstuelle faktorer. Døgnbehandling foregår i et kontrollert miljø, hvor både intervensjoner som tas i bruk og personalet som utøver praksisen, kan ha betydning for pasientenes mestring i endringsprosessen. Overgangen fra døgnbehandling til tiden etter utskriving har blitt vektlagt som utfordrende av både pasientene selv og aktører i tjenesteapparatet. Et sentralt formål med døgnbehandling for rusavhengighet er å motvirke tilbakefall til tidligere livsstil og bidra til langsiktig endring og mestring i tiden etter utskriving. Selv om rusfrihet alene ikke er nok for å overkomme rusavhengighetens skadelige konsekvenser, befatter et stort tilfang av tidligere forskning seg med å undersøke individuelle faktorer, som bruk av rusmidler, og inntar et kortsiktig perspektiv. Dette begrenser tilgangen til kunnskap om andre mestringsfremmende faktorer enn rusfrihet, og praksisfeltets mulighet til å ta i bruk intervensjoner som fremmer langsiktig mestring og velvære. Formålet med denne avhandlingen har vært å bidra med kunnskap om psykososiale faktorer med betydning for pasienters mestring i overgangen fra døgnbehandling for rusavhengighet til hverdagen etter utskriving. Dette har blitt undersøkt fra ulike perspektiver på bakgrunn av følgende forskningsspørsmål: Forskningsspørsmål 1) Hvilke psykososiale faktorer beskriver pasienter i døgnbehandling som mestringsfremmende, og hvordan endres disse for pasienter som har gjennomført døgnbehandling for rusavhengighet? Forskningsspørsmål 2) Hvilke intervensjoner kan styrke faktorer som betegnes mestringsfremmende for pasienter i overgangen fra døgnbehandling? Forskningsspørsmål 3) Hvilken betydning kan mestringsfremmende intervensjoner ha for ansattes arbeidstilfredshet i døgnbehandling for rusavhengighet? Avhandlingens overordnede tematikk ble undersøkt med et eksplorerende multimetodisk design hvor både kvalitativ og kvantitativ metode ble tatt i bruk. Avhandlingen består av følgende delstudier, som har blitt beskrevet i fire artikler (Artikkel Ⅰ – Ⅳ): En systematisk oversikt, en fokusgruppestudie, en evalueringsstudie og en spørreundersøkelse. I den systematiske oversikten ble funn fra tidligere forskning (n = 14) oppsummert tematisk for å undersøke endring i mestringsfremmende faktorer etter utskriving fra døgnbehandling for rusavhengighet (Artikkel Ⅰ). Forventninger til overgangen fra døgnbehandling for rusavhengighet til tiden etter utskriving ble undersøkt i fokusgruppeintervjuer (n = 4) med inneliggende pasienter (n = 22) (Artikkel II). Funnene fra den systematiske oversikten og fokusgruppestudien lå til grunn i søket etter et validert instrument for å kartlegge mestringsfremmende intervensjoner. Instrumentet ble oversatt fra Engelsk (USA) til Norsk og testet med faktoranalyser i en evalueringsstudie med data fra en tverrsnitts spørreundersøkelse blant ansatte (n = 407) i døgnbehandling for rusavhengighet (Artikkel Ⅲ). Betydningen av mestringsfremmende intervensjoner for ansattes (n = 407) arbeidstilfredshet i døgnbehandling for rusavhengighet, ble undersøkt med multippel regresjonsanalyse i en tverrsnitts spørreundersøkelse (Artikkel Ⅳ). Pasienter som har gjennomført døgnbehandling for rusavhengighet opplever generelt en bedring i psykisk velvære, økt deltakelse (sosialt, arbeid), og en reduksjon i bruk av rusmidler (Artikkel Ⅰ). Bestemte psykososiale faktorer (bolig, utdanning, mestringstro og livskvalitet), kartlegges i mindre grad enn rusfrihet og psykisk helse blant pasienter som har gjennomført døgnbehandling (Artikkel Ⅰ). Inneliggende pasienter forventer at faktorer som tilhørighet (sosialt og til miljøer utenfor institusjonen), indre prosesser (motivasjon, selvinnsikt) og forutsigbarhet (sosioøkonomiske forhold, gradvis overgang, rammer og rutiner) vil ha betydning for deres mestring i overgangen mellom døgnbehandling og hverdagen etter utskriving (Artikkel II). Fleksible og individuelt tilrettelagte tjenester, som gir pasientene valgfrihet og mulighet til å medvirke i løpet av behandlingsforløpet, kan styrke faktorer som ble betegnet mestringsfremmende i Artikkel Ⅰ og Ⅱ. Instrumentet som ble oversatt og evaluert i Artikkel Ⅲ (Recovery Self-Assessment – Norwegian (RSA-N)), inkluderer subskalaer som kartlegger tre mestringsfremmende intervensjoner i døgnbehandling – pasientenes mulighet til å velge og definere sine egne mål for behandlingen (Mål og valg), pasientenes mulighet til å medvirke i løpet av behandlingsoppholdet (Medvirkning) og hvorvidt behandlingsinstitusjonen tilbyr et mangfold av tjenester som kan tilpasses individuelt (Individuell tilrettelegging og mangfold). Funn fra Artikkel Ⅲ viser at RSA-N egner seg for å kartlegge mestringsfremmende intervensjoner i døgnbehandling for rusavhengighet. Funn fra Artikkel Ⅳ antyder at ansattes arbeidstilfredshet kan bli positivt påvirket av deres opplevelse av at behandlingspraksisen legger til rette for pasientenes valgfrihet og mulighet til å definere egne mål (Mål og valg), negativt påvirket av pasientenes mulighet til å medvirke (Medvirkning), mens det ikke ble funnet noen sammenheng mellom subskalaen Individuell tilrettelegging og mangfold og ansattes arbeidstilfredshet. Samlet bidrar avhandlingen med kunnskap om mestringsfremmende faktorer for pasienter i overgangen fra døgnbehandling til tiden etter utskriving (Artikkel Ⅰ og Ⅱ), kunnskap om hvilke intervensjoner som kan styrke faktorer som betegnes mestringsfremmende og hvordan disse kan kartlegges i døgnbehandling for rusavhengighet (Artikkel Ⅲ), samt kunnskap om betydningen av mestringsfremmende intervensjoner for ansattes arbeidstilfredshet i døgnbehandling for rusavhengighet (Artikkel Ⅳ). Avhandlingens funn har betydning for praksisfeltet når overgangen mellom tjenestenivåer skal planlegges i samarbeid med pasientene, slik at forholdene er lagt til rette for mestring gjennom overgangen og i tiden etter utskriving. Avhandlingens funn har videre betydning for praksisfeltets forutsetning til å imøtekomme den enkelte pasients ønsker, behov og valg, som på sin side kan styrke praksisfeltets forutsetning til å imøtekomme gjeldende sosialpolitiske føringer om individuell tilrettelegging og medvirkning i tjenesteapparatet.

The vast majority of those who experience challenges related to substance use overcome them without the help of the formal service apparatus. People with substance use disorder (SUD) experience complex and extensive psychosocial challenges related to the SUD, and usually need formal assistance to master change in several areas of their lives – personal, relational and social. Change takes place through an interaction between the individual and his or her environment, where the individual's ability to master the change process is conditioned by individual as well as contextual factors. Inpatient treatment takes place in a controlled environment, where both interventions that are used and the clinicians who carry out the practices, can be important for the inpatients' mastery during the change process. The transition from inpatient treatment to the period after discharge has been emphasised as challenging by both the patients themselves and actors in the service apparatus. A key purpose of inpatient SUD treatment is to prevent a relapse to one's earlier lifestyle and contribute to long-term change and mastery during the period after discharge. Although sobriety alone is not enough to overcome the harmful consequences of SUD, a large body of earlier research is concerned with examining individual factors, such as substance use, and takes a short-term perspective. This limits access to knowledge about other enabling factors than sobriety, and the field of practice's ability to use interventions that promote long-term mastery and wellbeing. The purpose of this dissertation has been to contribute knowledge about psychosocial factors that enables mastery for patients during the transition from inpatient SUD treatment to everyday life after discharge. This has been examined from different perspectives on the basis of the following research questions: Research question 1) Which psychosocial factors do patients in inpatient treatment describe as enabling, and how does these change for patients who have completed inpatient SUD treatment? Research question 2) Which interventions can strengthen enabling psychosocial factors for patients in the transition from inpatient SUD treatment? Research question 3) What role can enabling interventions play for clinicians' workrelated satisfaction in inpatient treatment for drug addiction? The overall theme of the dissertation was examined with an exploratory multi-methodological design where both qualitative and quantitative methods were used. The dissertation consists of the following sub-studies, which have been described in four articles (Articles Ⅰ - Ⅳ): A systematic review, a focus group study, an evaluation study and a questionnaire. The systematic review synthesised previous research findings (n = 14) to examined changes in enabling psychosocial factors after discharge from inpatient SUD treatment (Article Ⅰ). Expectations for the transition from inpatient SUD treatment to the period after discharge were examined with focus group interviews (n = 4) among inpatients (n = 22) (Article II). The findings from the systematic review and focus group study served as the basis for the search for a validated instrument for mapping enabling interventions. The instrument was translated from English (USA) into Norwegian and tested with factor analyses in an evaluation study with data from a cross-sectional survey among clinicians (n = 407) working in inpatient SUD treatment (Article Ⅲ). The significance of enabling interventions for clinicians’ (n = 407) work-related satisfaction in inpatient SUD treatment was examined with multiple regression analyses in a cross-sectional questionnaire (Article Ⅳ). Patients who have completed inpatient SUD treatment generally experience an improvement in mental well-being, increased participation (social, work), and a reduction in substance use (Article Ⅰ). Certain psychosocial factors (housing, education, self-efficacy and quality of life) are mapped to a lesser extent than sobriety and mental health among patients who have completed inpatient SUD treatment (Article Ⅰ). Inpatients expect that factors such as belonging (social and to environments outside the institution), internal processes (motivation, self-insight) and predictability (socio-economic conditions, gradual transition, frameworks and routines) will enable mastery in the transition between inpatient SUD treatment and everyday life after discharge (Article II). Flexible and individually tailored services, which give patients freedom of choice and the opportunity to participate in their care pathway, can strengthen factors that were described as enabling in Articles Ⅰ and Ⅱ. The instrument, which was translated and evaluated in Article Ⅲ (Recovery Self-Assessment - Norwegian (RSA-N)), includes subscales that map three enabling interventions in inpatient SUD treatment - the patients' ability to choose and define their own goals for treatment (Goals and choices), the patients' opportunity to participate during the treatment stay (Involvement) and whether the treatment institution offers a variety of services that can be individually tailored (Individually tailored and varied). Findings from Article Ⅲ show that RSA-N is suitable for mapping enabling interventions in inpatient SUD treatment. Findings from Article Ⅳ suggest that clinicians' work-related satisfaction may be positively influenced by their experience that treatment practices facilitate the patients' freedom of choice and opportunity to define their own goals (Goals and choice), negatively influenced by the patients' ability to participate (Involvement), while no correlation was found between the subscale Individually tailored and varied, and clinicians’ work-related satisfaction. Overall, the dissertation contributes knowledge about enabling psychosocial factors for patients in the transition from inpatient treatment to the period after discharge (Articles Ⅰ and Ⅱ), knowledge about enabling interventions and how these can be mapped in inpatient SUD treatment (Article Ⅲ), as well as knowledge of the role of enabling interventions for clinicians’ work-related satisfaction in inpatient SUD treatment (Article Ⅳ). The findings of the dissertation are important for the field of practice when the transition between service levels is to be planned in collaboration with the patients, so that the conditions for mastery are facilitated throughout the transition and during the period after discharge. The dissertation's findings are also important for the practice field's prerequisite for accommodating the individual patient's wishes, needs and choices, which in turn can strengthen the practice field's precondition for meeting current social policy guidelines on individual facilitation and participation in the service apparatus.