Two worlds apart, yet similar? A comparative study of disability policy reforms and employment experiences of young adults with visual impairments from Norway and India

Abstract

This comparative study contrasts the disability policies and employment experiences of young adults with visual impairments from Norway and India. Its point of departure is the recognition that the labour market inclusion of blind and visually impaired youth is a perennial problem across countries in both the Global North and Global South. Based on this grim labour market reality experienced by young adults with visual impairments, the overarching question the current thesis explores is as follows: What are the avenues of convergence within government policies aimed at promoting employment inclusion and similarities among the employment experiences of youth with visual impairments in Norway and India? The thesis is based on a qualitative case study methodology that entailed a policy review commencing in the 1990s. Moreover, 25 policy experts (11 from Norway and 14 from India) and 29 young adults with visual impairments (12 from Oslo and 17 from Delhi) were interviewed. The philosophy of pragmatism was employed to produce useful knowledge that is theoretically informed, empirically grounded and contextually conscious. The thesis is significant on three grounds. First, there is a dearth of comparative disability research involving countries from the Global North and Global South. Norway has been contrasted to other developed countries, while India has been compared with developing countries. The present study undertakes a comparison hitherto never made. Second, the voices of young adults with disabilities have largely been overlooked in cross-national research. The current study foregrounds the previously underexplored employment narratives of young adults with visual impairments, who are relatively marginalised in the labour market in Norway and India. Third, comparing policies, institutions and lived perspectives across developed and developing countries could challenge ethnocentric proclivities, national stereotypes and cultural clichés. The current thesis offers a nuanced understanding of disability policies, labour market institutions and employment experiences from two disparate countries. All this cumulatively expands the contours of comparative disability research and youth studies. Five research articles constitute the foundation of this thesis. The first research article is predicated on a review and analysis of policy documents and describes the points of convergence within the social regulation reforms between these two significantly different countries commencing in the early 1990s. The findings of this article point towards a globalisation of social regulation policies. The second research article is grounded on interviews with policy experts, and it explicates the impact of two factors that contribute to the said social regulation policy convergence. The findings suggest that not only is there a globalisation of social regulation reforms, but common factors, such as the impact of international treaties and the grassroots mobilisation of disabled people and their organisations, are influencing these disability policy reforms. The third research article is based on qualitative interviews with qualified young adults with visual impairments and describes their barrier perceptions linked to employers’ discrimination. The findings indicate the prevalence of ableist proclivities, spurious assumptions, outdated misconceptions and attitudinal barriers, which preclude qualified young adults with visual impairments from labour market participation. The fourth article is also based on youth interviews and contrasts a few individual factors and institutional enablers that foster social resilience and facilitate employment inclusion among qualified young adults with visual impairments as they try to secure employment in Oslo and Delhi. The findings accentuate that young adults with visual impairments are not passive actors, but resourceful agents who can cope with, adapt to and transform their labour market realities. The fifth article is predicated on critical reflections and experiential insights from the field study in Oslo and Delhi. It revisits a few opportunities and perils associated with the insider–outsider dichotomy within disability research. The article invites researchers to adopt the inbetweener’s position on the insider–outsider continua while conducting qualitative crossnational disability research. The thesis and its accompanying five research articles do not focus on significant differences, which are partly intuitive and overtly obvious, but rather, they focus on points of policy convergence and experiential similarities prevailing across Norway and India. The current thesis offers contextually nuanced comparative insights and generates contingent working hypotheses that should be vindicated or refuted by undertaking more Global North–South disability research.

Denne komparative studien sammenligner funksjonshemmingspolitikken og arbeidslivserfaringene til unge synshemmede i Norge og India. Som utgangspunkt står erkjennelsen av at inkludering av unge blinde og synshemmede i arbeidsmarkedet er et vedvarende problem på tvers av land tilhørende det globale nord og det globale sør. Følgelig har denne avhandlingen én overordnet problemstilling: Hva er likhetene mellom regjeringenes politikk for å fremme inkludering av funksjonshemmede i arbeidsmarkedet, og hvilke sammenfall finnes mellom unge synshemmedes erfaringer på arbeidsmarkedet i Norge og India? Avhandlingen er basert på en kvalitativ case studie-metodikk. Jeg har gått igjennom funksjonshemmingspolitikken i Norge og India fra starten av1990-tallet og frem til i dag. Videre ble 25 policyeksperter (11 fra Norge og 14 fra India) og 29 unge voksne med synshemminger (12 fra Oslo og 17 fra Delhi) intervjuet. Pragmatisme har vært en filosofisk og metodologisk ledetråd, med det mål for øyet å produsere nyttig kunnskap som er både teoretisk informert, empirisk forankret og kontekstuelt bevisst. Avhandlingen er særskilt aktuell av tre grunner. For det første er det mangel på komparativ forskning på funksjonshemming som involverer land fra både det globale nord og det globale sør. Norge har blitt sammenlignet med andre utviklede land, mens India har blitt sammenlignet med utviklingsland. Denne studien, derimot, foretar en sammenligning som hittil aldri er gjort. For det andre har stemmene til unge med nedsatt funksjonsevne i stor grad blitt oversett i tverrnasjonal forskning. Denne avhandlingen framhever de marginaliserte erfaringene til unge synshemmede i Norge og India. For det tredje kan en sammenligning av policyer, institusjoner og erfaringsbaserte perspektiver på tvers av utviklede- og utviklingsland utfordre etnosentriske tilbøyeligheter, nasjonale stereotyper og kulturelle klisjeer. Gjeldende avhandling gir en nyansert forståelse av funksjonshemmingspolitikk, arbeidsmarkedsinstitusjoner og erfaringer fra to forskjellige land. Samlet bidrar avhandlingen til å utvide den komparative forskningen om funksjonshemming og unge voksne. Fem forskningsartikler inngår som del av denne avhandlingen. Den første artikkelen er basert på en gjennomgang og analyse av politikkdokumenter og beskriver likhetstrekkene mellom reformene i sosial reguleringspolitikk fra Norge og India fra begynnelsen av 1990-tallet. Funnene i denne artikkelen peker mot en globalisering av reformer innen sosial regulering. Den andre forskningsartikkelen er basert på intervjuer med policyeksperter, og belyser to faktorer som bidrar til endringene i den sosiale reguleringen nevnt over. Funnene antyder at ikke bare globaliseringen av reformer i sosial reguleringspolitikk, men også andre faktorer – som internasjonale traktater og grasrotmobilisering av funksjonshemmede og deres organisasjoner – påvirker disse reformene. Den tredje forskningsartikkelen er basert på kvalitative intervjuer med kvalifiserte unge synshemmede og beskriver hvordan barrierene de erfarer er knyttet til arbeidsgivers diskriminering. Funnene indikerer en utbredelse av «ableist» tilbøyeligheter, feilaktige antakelser, utdaterte oppfatninger og holdningsbarrierer, som igjen utelukker kvalifiserte unge voksne med synshemminger fra deltakelse i arbeidsmarkedet. Den fjerde artikkelen er også basert på ungdomsintervjuer og sammenligner enkeltfaktorer og institusjonelle forhold som fremmer sosial resiliens og muliggjør inkludering av kvalifiserte unge voksne med synshemminger når de prøver å sikre seg arbeid i Oslo og Delhi. Funnene fremhever at unge voksne med synshemming ikke er passive aktører, men ressurssterke agenter som kan takle, tilpasse seg og transformere deres situasjon. Den femte artikkelen er basert på refleksjoner og erfaringer fra feltstudiet i Oslo og Delhi. Den går gjennom noen få muligheter og problemer angående insider-outsider dikotomien innen funksjonshemmingsforskning. Artikkelen inviterer forskere til å innta en mellomposisjon i insider-outsider-kontinuumet (in-betweener) mens de gjennomfører kvalitativ, tverrnasjonal funksjonshemmingsforskning. Avhandlingen, inkludert de fem forskningsartiklene, fokuserer ikke på signifikante forskjeller, som delvis er intuitive og åpenbare, men fokuserer snarere på det vi finner av politisk konvergens og erfaringsmessige likheter mellom Norge og India. Avhandlingen gir kontekstuelt nyanserte komparative innsikter og genererer betingede arbeidshypoteser som bør bekreftes eller avkreftes ved å gjennomføre mer funksjonshemmingsforskning på tvers av det globale nord og sør.