| dc.description.abstract | Attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) er den vanligste nevropsykologiske
forstyrrelsen ved barndom, preget av symptomer som uoppmerksomhet og
hyperaktivitet/impulsivitet i varierende alvorlighetsgrad på tvers av situasjoner og over
perioder. Personer som påvirkes av lidelsen viser vanskeligheter i akademiske og sosiale
situasjonen, samt større sannsynlighet for skadelige utfall som rusmisbruk og arbeidsledighet
eller andre økonomiske utfordringer.
Dårlig forståelse av ADHDs etologi fører til at klinisk vurdering er det beste diagnostiske
verktøyet, hovedsakelig i henhold til retningslinjene fra International Classification of
Diseases 11.revisjon (ICD-11) og Statistical Manual of Mental Disorders 4th edition (DSMIV). ADHDs prevalens anslås til å være 5-6% hos ungdom, hvor en tredjedel av ungdommene
bærer sykdommen til voksen alder.
miRNA er en epigenetisk faktor som har potensiale til å oppdage ADHD. Det er veletablert at
det er overflod av miRNA i sentralnervesystemet, og at de påvirker mange aspekter av nevral
utvikling. miRNA har vist seg å være stabil og sirkulere fritt i biovæsker, også i arkiverte
biovæsker. Disse observasjonene har vært viktige for utviklingen av biomarkører
I denne studien evaluerte vi muligheten for å bruke sirkulerende miRNA fra blodplasma som
biomarkører for ADHD. Vi undersøkte 1248 arkiverte plasmaprøver samlet av MoBa fra
navlestrenger til barn, og blodprøver fra mødre og fedre. De besto av 624 barn mødre og
fedre, hvor barna har senere blitt klinisk validert for ADHD i henhold til NPR-diagnostikken
ved bruk av ICD-10. ADHD-gruppen ville bli sammenlignet med 624 barn mødre og fedre,
hvor barna ble tilfeldig valgt ikke-ADHD-deltakere som samsvarte i alder og kjønn.
Det var en klar forskjell i misfarging mellom barnas prøver enn det som ble observert i mor
og fars plasmaprøve. Dette tyder på at plasmakvaliteten som brukes i denne studien ikke er gunstig. Det var ingen signifikant forskjellige uttrykte miRNAer, men to miRAN ble
observert miR-125a-3p og miR-17-5p, de skilte seg ut fra de gjenværende miRNAene. | en_US |
