Sarpsborgmodellen som metode i psykisk helsearbeid - Psykiske helsearbeideres erfaringer i arbeidet med familier som har psykiske lidelser og rusutfordringer

Abstract

Dette er en masteroppgave i psykisk helsearbeid ved OsloMet - Storbyuniversitet. Forskningsprosjektet belyser psykiske helsearbeideres opplevelser og erfaringer i arbeidet med Sarpsborgmodellen. I Sarpsborgmodellen jobber ulike faggrupper sammen med familier som har behov for støtte, veiledning og tiltak i rollen som foreldre. Det er lagt hovedvekt på mødrene og behandling av deres psykiske lidelse, samt forebyggende tiltak ovenfor barna. Modellen har en varighet på to år, hvor pasientene og barna møtes ukentlig til gruppebehandling. Gjennom to år lærer pasientene om egne tilknytningserfaringer gjennom Adult Attatement Interview og Circle Of Security-Parenting kurs, samt psykoedukasjon og psykomotoriske øvelser. Formålet med Sarpsborgmodellen er å bryte generasjonsoverføringer av psykiske lidelser i familier, ved å styrke tilknytningen mellom mor og barn. En kvalitativ metode ble benyttet i dette forskningsprosjektet, med en vitenskapsteoretisk tilnærming i hermeneutikk og fenomenologi. For å finne svar på forskningsspørsmålet, ble psykiske helsearbeidere som jobber i Sarpsborgmodellen intervjuet gjennom fokusgruppeintervju. Resultatene ble delt inn i to hovedkategorier: «Anerkjennelse» og «Felles faglig plattform». Resultatene viser at relasjonens betydning i arbeidet med Sarpsborgmodellen er sentral, både relasjonen familiene får til hverandre og den terapeutiske relasjonen. Gode relasjoner er viktig for vellykkede behandlingsforløp i Sarpsborgmodellen. Tverrfaglig samarbeid mellom faggruppene i Sarpsborgmodellen er en forutsetning for at familiene skal få god helsehjelp, og sammensetningen av de ulike faggruppene som er tilknyttet Sarpsborgmodellen har betydning for kvaliteten. Samarbeidet med andre aktører rundt familiene kan skape utfordringer, da særlig samarbeidet med barnevernstjenesten. Dette forskningsprosjektet viser at det er nødvendig med et tettere samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i arbeidet med denne målgruppen. Videre er det behov for ytterligere forskning knyttet opp mot psykiske helsearbeideres erfaringer i deres arbeid i kommunehelsetjenesten.