| dc.description.abstract | I min avsluttende oppgave på OsloMet har jeg valgt å gjøre en studie på hvordan mellomledere i Nav forholder seg til organisasjonsendringer. Nav er enstorsektor som har vært preget av kontinuerlige endringer siden etaten var påtenkt. Nye endringer som følger på tidligere endringer har vært en del av hverdagen til medlemmene av organisasjonen,ogdisse endringene har vært nødvendige forå møte behovet i samfunnet. Økt befolkningsvekst, høy innvandring, demografisk utvikling og økt frafall fra videregående skole erenrealitet som Nav har måttetinnrette seg etter.
For å besvare problemstillingenhar jeg brukt kvalitativ metode. Jeg har intervjuet mellomledere i Nav for å få bedre forståelse for mellomledernes holdninger, handlinger og erfaringer knyttet til endringeri organisasjonen. Intervjuene har blitt utført enkeltvis for å få fyldige beskrivelserog rikholdig datamaterialet. Teori om ledelse, endringsprosesser og mellomlederrollen har også vært sentralt for å svare på problemstillingen.
Funnene mine viste at mellomlederne prioriterer å involvere medarbeiderne i organisasjonen i tidlig fasefor å fange opp eventuell motstand, men også fordi de er avhengige av deres kunnskap og erfaring for å formuleregode strategiplaner for endringsprosessene. Lederne fokuserer mye på tydelig kommunikasjon om endringerog transformativ tilnærming til underordnede. Mellomlederne i studiet opplevde at kontinuerlige endringer i organisasjonen førte til at endringene kunne slå hverandre i hjel. Dette satt mellomlederne i en vanskelig posisjon når endringene skulle kommuniseres nedover i hierarkietkort tid etter de forrige endringene.Rollen som endringsmottaker og endringsagent ble også sett på som krevende,og det var stor enighet om at en konstant omstilling i stil og kommunikasjonsformvar energikrevende.Men til tross for det uttrykte de atansvaret deres begge veier, oppover og nedover i hierarkiet, var en del av virkeligheten deres. | en_US |
