Medias dekning av seksuelle overgrep: En historisk analyse av tre norske aviser
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2826185Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne oppgaven undersøker hvordan de tre norske papiraviser VG, Dagbladet og Aftenposten dekker seksuelle overgrep. Analysematerialet er hentet fra månedene januar, mars, mai, juli, september og november, i årene 2000, 2010 og 2020. Forskningsspørsmålet jeg har prøvd å besvare i denne oppgaven er: Hvilke type seksuelle overgrep vektlegges i norske aviser, og hvordan dekkes de? For å besvare dette har jeg gjennomført en kvantitativ innholdsanalyse av 595 saker og en kritisk diskursanalyse av tre saker.
Forskningens hovedfunn viser en nedgang i dekningen av seksuelle overgrep, fra 2000 til 2020. Fokuset på sensasjonelle hendelser, med individet i fokuset er typisk for dekningen. Sakene er svært ofte korte, nyhetssaker eller notiser. De blir i et flertall av sakene ikke brukt noen muntlige kilder. Samtidig som vi ser at når det brukes muntlige kilder, dominerer politi og advokater statistikken over kilder som blir brukt. Saker om seksuelle overgrep handler i nesten halvparten av tilfellene om voldtekt. This thesis examines how the three Norwegian newspapers VG, Dagbladet and Aftenposten covers sexual assault. The analysis material is taken from the months of January, March, May, July, September and November, in the years 2000, 2010 and 2020. The research question I have tried to answer in this thesis is: What types of sexual abuse are emphasized in Norwegian newspapers, and how are they covered? To answer this, I have conducted a quantitative content analysis of 595 cases and a critical discourse analysis of three cases.
The main findings of the research show a decrease in the coverage of sexual assault, from 2000 to 2020. The results indicate that the media emphasizes extraordinary and sensational events, from the perspective of the individual. The cases are typically short news cases or notices. Furthermore, the findings show that the media rarely uses oral sources. When oral sources are used, police and lawyers dominate the statistics of sources.