Idrettsundervisning i folkehøgskolen - En kvalitativ studie med diskursiv tilnærming til idrettsundervisning i folkehøgskolen

Abstract

Denne masteroppgavens tema er idrettsundervisning i folkehøgskolen. Jeg har undersøkt hva som ligger til grunn for idrettsundervisningen, ved å undersøke hvordan diskurser kommer til uttrykk og bidrar til å konstituere idrettsundervisningen på en folkehøgskole. Prosjektets problemstilling har derfor vært: «Hvilke diskurser kommer til uttrykk i idrettsundervisningen i folkehøgskolen, og bidrar til konstituering av skolefaget?». Jeg har benyttet meg av Michel Foucaults teorier om diskurs som grunnlag for oppgavens teoretiske, metodiske og analytiske tilnærming, samt tidligere forskning og skrifter om folkehøgskole som skoleslag. Forskningsdesignet har bestått av en kvalitativ tilnærming; semistrukturert intervju og deltagende observasjon. Intervju og observasjon av undervisning ble gjennomført med to idrettslærere som er ansatt ved den samme kristne folkehøgskolen. Av analysen kommer fem diskursers som bidrar til konstituering av undervisningen, til uttrykk. Disse diskursene er 1. Danningsdiskurs. 2. Idretts- og konkurransediskurs. 3. Aktivitetsdiskurs. 4. Militær diskurs. 5. Religiøs diskurs. Diskursenes uttrykk ble avdekket gjennom analyse av informantenes språk (utsagn) og praksis (handling). Noen av diskursene virker å være implisitte, og eksisterer som noe underliggende som konstituerer undervisningen, som for eksempel danningsdiskursen og den militære diskursen. Andre diskurser virker mer tydelige og eksplisitte, som idretts-og konkurransediskursen, aktivitetsdiskursen og den religiøse diskursen. Som den diskursive uttrykkelsen, ble konstituering av idrettsundervisningen forsøkt avdekket i analysen. Konstitueringen virker å foregå gjennom et diskursivt samspill, der diskursene kan støte mot hverandre, og være motsigende, samtidig som de kan være støttende for hverandre, og «jobbe» for samme formål. Med et historisk blikk på undervisningen kan det også virke som informantenes tidligere erfaringer fra kroppsøvingsfaget og egne erfaringer med frivillig/organisert idrett kan bidra til konstitueringen av undervisningen. Deres erfaringer virker å være bakgrunn for deres valg i egen undervisning, som gjøres gjennom diskursene. Avslutningsvis oppfordrer jeg til videre forskning med diskursiv tilnærming til idrettsundervisning på folkehøgskole, da dette prosjektet undersøkte én kristen folkehøgskole og to informanters undervisning. Jeg oppfordrer til forskning også på frilynte folkehøgskoler.

The theme of this master's thesis is sports education in the folk high school. I have studied what the basis for sports education is, by examining how discourses are expressed and contribute to constituting sports education at a folk high school. The project´s research question has therefore been: “What discourses are expressed in sports education in the folk high school, and contribute to the constitution of the school subject?”. I have used Michel Foucault's theories of discourse as a basis for the thesis' theoretical, methodological and analytical approach, as well as previous research and writings on folk high schools as a school type. The research design has consisted of a qualitative approach; semi-structured interview and participatory observation. Interview and observation of teaching was conducted with two sports teachers who are employed at the same Christian folk high school. Of the analysis, five discourses that contribute to the constitution of teaching are expressed. These discourses are 1. Formation discourse. 2. Sports and competition discourse. 3. Activity discourse. 4. Military discourse. 5. Religious discourse. The expression of the discourses was revealed through analysis of the informants' language (statements) and practice (action). Some of the discourses seem to be implicit, and exist as something underlying that constitutes the teaching, such as the formation discourse and the military discourse. Other discourses seem more clear and explicit, such as the sports and competition discourse, the activity discourse and the religious discourse. As the discursive expression, the constitution of sports education was tried to be revealed in the analysis. The constitution seems to take place through a discursive interaction, where the discourses can oppose each other, and be contradictory, at the same time as they can be supportive of each other, and "work" for the same purpose. With a historical look at the teaching, it may also seem that the informants' previous experiences from the physical education subject and their own experiences with voluntary/organized sports can contribute to the constitution of the teaching. Their experiences seem to be the background for their choices in their own teaching, which is made through the discourses. In conclusion, I encourage further research with a discursive approach to sports education at folk high schools, as this project examined one Christian folk high school and the teaching of two informants. I also encourage research at liberal folk high schools.