Demokrati og medborgerskap - En kvalitativ innholdsanalyse av demokrati- og medborgerskapssynet i norsk og svensk læreplan

Abstract

Utdanning for demokratisk medborgerskap blir stadig viktigere i en globalisert verden, og skolen har et særskilt oppdrag i å utdanne elever til å bli demokratiske medborgere som samfunnet har behov for. Denne oppgaven tematiserer demokrati- og medborgerskapssynet i norsk og svensk læreplan og tar utgangspunkt i problemstillingen «Hvordan kommer demokratisk medborgerskap til syne i norsk og svensk læreplan?». For å besvare denne problemstillingen tar oppgaven utgangspunkt i fire forskningsspørsmål: (1) Hvilke demokratisyn kommer til syne i læreplanene? (2) Hvilke medborgeridealer kommer til syne i læreplanene? (3) Er demokrati- og medborgerskapssynet konsekvent eller motstridende innad i læreplanene? og (4) Hvordan kan ulike medborgeridealer og demokratisyn bidra til å synliggjøre hvilke kompetanser læreplanene har som mål å fremme hos elevene? Denne studien er en kvalitativ innholdsanalyse av den overordnede delen og samfunnsfaget i den gjeldende læreplanen i Norge (LK20) og den generelle delen og undervisningsfaget samfunnskunnskap (Sve: Samhällskunnskap) i den gjeldende læreplanen i Sverige (Lgr11). Til tross for et pluralistisk demokratisyn i begge læreplanene viser det seg at et liberalistisk demokratisyn er mest fremtredende, der elevenes demokratiske deltakelse i størst grad oppfordres til å være gjennom å stemme ved valg. Det er likevel ikke mangel på innhold som i større grad fremtoner en mer systemkritisk tilnærming til demokratiske holdninger og handlinger. Dette kommer blant annet til syne gjennom kompetanseregisteret elevene skal tilegne seg, og fremmes i større grad gjennom beskrivelser av ulike medborgeridealer. Hva slags medborgere skolen har som mål å utdanne lar seg ikke definere konkret, men målene skolene setter for elevene danner et bilde av hvilke verdier, holdninger og kompetanser som er sentrale for å bli demokratiske medborgere. Begge læreplanene gir på hver sin måte rom for tolkning som gjør at læreres evne til å omsette teori til praksis vil ha stor påvirkning på elevenes demokrati- og medborgerskapsopplæring.

The importance of education for democratic citizenship is increasing in a globalized world, and the schools have a particular mission to educate pupils to become the democratic citizens the society needs. This thesis thematizes the view on democratic citizenship in the Norwegian and Swedish curricula and is based on following research question: «How does democratic citizenship appear in the Norwegian and Swedish curricula?». To answer this, the thesis is focused around following four secondary research questions: (1) Which views of democracy appear in the curricula? (2) What civic ideals appear in the curricula? (3) Is the view of democracy and citizenship consistent or contradictory within the curricula? and (4) How can different civic ideals and views of democracy help to highlight the competencies that the curricula aims to promote in students? This study is a qualitative content analysis of the general part and the social studies subject in the current curriculum in Norway (LK20) and Sweden (Lgr11). Despite a pluralistic view of democracy in both curricula, it turns out that a liberalist view of democracy is most prominent, where students’ democratic participation is mainly encouraged to be through voting in elections. Nevertheless, there is no shortage of content that to a greater extent shows a more system-critical approach to democratic attitudes and actions. This is seen, among other things, through the broad spectrum of competencies the pupils are to acquire and is promoted to a greater extent through descriptions of various civic ideals. What kind of citizens the schools aim to educate cannot be defined concretely, but the goals of the schools set for the pupils form a picture of what values, attitudes and competencies are central to becoming democratic citizens. Both the Norwegian and Swedish curricula, in their own way, provide room for interpretation, which means that the teachers’ ability to transform theory into practice will have a major impact on students’ democracy- and citizenship education.