| dc.description.abstract | Rettsanvendere innenfor offentlig anskaffelse forvalter en stor andel av fellesskapets midler, og dermed bør man kunne forvente at forvaltningen sikrer at de gjennomfører gode innkjøp. Offentlige anskaffelser er et omfattende fagområde som er i politiske søkelyset når det gjelder forbedringspotensial. Gjennomgående synes et politisk motiv for å bedre anskaffelsesvirksomhet i Norge, ofte rettet mot kompetansehevning og profesjonalisering. Formålet med oppgaven er å undersøke noen av elementene som angivelig skal sikre en god anskaffelsesprosess.
Konseptet “det gode innkjøp” brukes både i forvaltningen (direktoratet) og politikken. Dette “idealet” er et av hovedelementene i oppgaven, og vi undersøker hvordan rettsanvendere evner å oppnå “det gode innkjøp”. Ved revidering av anskaffelsesregelverket la Forenklingsutvalget (NOU 2014:4) vekt på et utvidet handlingsrom og økt bruk av innkjøpsfaglig skjønn. Dette tar oss til det andre, og kanskje viktigste elementet i oppgaven, som er hvordan rettsanvendere bruker det innkjøpfaglige skjønnet for å sikre en god anskaffelse. Oppgaven er begrenset til å undersøke kommunesektoren og den særnorske delen av anskaffelsesregelverket. Elementene oppgaven baserer seg på er i liten grad forsket på, og danner oppgavens utgangspunkt, og vi søker å forstå hva innkjøpsfaglig skjønn er, hva skal til for å oppnå det gode innkjøp, og hvilken virkning hadde regelverksendringene.
Oppgaven avdekker en rekke interessante funn. For det første er skillet mellom handlingsrom og innkjøpsfaglig skjønn sterkere enn først antatt. Mens handlingsrommet er mulighetsrommet i regelverket, avgrenset av anskaffelsesregelverket og markedsmodenhet, er det innkjøpsfaglige skjønnet en konstant mulighet til å ta valg i anskaffelsesprosessen innenfor dette mulighetsrommet. Ved å undersøke hva som påvirket det innkjøpsfaglige skjønnet, ble ikke bare kompetanse på regelverket og innkjøpsfaglig kompetanse avdekket, men også at kompetanse er betinget på erfaring, og at evnen til å “skjønne” krever trygghet på egen kompetanse. Regelverksendringene hadde tilsynelatende ingen effekt på det innkjøpsfaglige skjønnet, men forenklingene skapte både større mulighetsrom for skjønnsutøvelse og større trygghet ved at regelverket hadde blitt enklere å navigere. For det andre ble det synlig at “det gode innkjøp” fortsatt ikke er mer enn navnet på en stortingsmelding, tross konseptualisering av departementet, men for å gjennomføre gode innkjøp må faget få mer anerkjennelse og bedre organisering av innkjøpsvirksomhetene, for dette påvirker rettsanvenderes evne til å oppnå erfaring, kompetanse og trygghet til å bruke handlingsrommet og det innkjøpsfaglige skjønnet.
| en_US |
